Trenger vi virkelig oppskrifter på rester? Våre besteforeldre hadde nok undret seg over behovet for oppskrifter på restemat, for dette er noe nytt. I vårt forbrukersamfunn ser det likevel ut til at det er behov for resteoppskrifter. Årlig kaster hver av oss ca. 60 kilo med fullt brukbare matvarer. I tillegg kommer alle matvarene vi kaster fordi de er utgått på dato. Det at minst en fjerdedel av maten i Norge går rett på fyllingen, er med på å sette nordmenn høyt oppe på listen over forbruk i verdensmålestokk. Vi er blant de flinkeste i verden i sløsing av mat, og matsløsing gir miljøproblemer.
Tekst og foto: Margit Vea
Med rester som utgangspunkt kan vi unne oss noe godt med god samvittighet. Rester er en gave. Rester er gull. De kan brukes i matpakken dagen derpå, som forrett, en planlagt middag i overmorgen, eller rett og slett spises opp senere på kvelden. Lag mest mulig mat fra bunnen av. Ved å velge ferdige løsninger, som for eksempel buljongterning, velger man bort grønnsakene som ligger og venter nederst i kjøleskapet. Ta dem frem på kvelden, og kok dem opp med krydder, urter og litt salt og pepper. Neste dag tar det dere kun 20 minutter å lage suppe på blomkål, brokkoli, tomat eller andre.
Hel og halvfabrikata har noe av skylden for matkastingen når vi for eksempel i stedet for å bruke fløte, melk og rømme etter ”best før” datoen i vaffel- eller pannekakerøren, bruker pose.
Rent bord!
Her er noen råd for å kaste mindre. Rent bord gir renere samvittighet. Spar mat, spar penger!
1. Ha en notatblokk på kjøkkenbenken og skriv ned det som mangler når behovet dukker opp. Med listen i hånd er det lettere å kjøpe det dere trenger, og kun det!
2. Beregn passelige porsjoner. Da spiser dere ikke mer enn dere trenger, og kaster mindre. Det er ingen krise om fatene er skrapt tomme, selv ikke når dere har hatt gjester på besøk. Forstå det som at gjestene likte maten.
3. Ha for eksempel ha litt ost og frukt på lager i tilfellet du eller gjestene ikke er mette etter middagen. Det fungerer fint som en nødløsning.
4. La barna fra de er rundt året å spise det resten av familien spiser. Lag samme middagsrett til hele familien. Færre retter betyr gjerne mindre rester.
5. Handle råvarer som holder en stund: grønnsaker som kål, gulrot, blomkål og brokkoli holder lenger enn tomater og agurk. Men ikke glem å bruk dem!
6. Frukt som begynner å skrante, kan fryses og brukes i smoothie. Banan er et godt eksempel.
7. Ha alltid egg tilgjengelig! Egg er rene tryllemiddelet i kombinasjon med rester. Fres rester av grønnsaker som poteter, brokkoli, blomkål og lignende i olje på stekepannen. Visp sammen et par egg og hell over. Dette smaker godt til både frokost, lunsj og som kveldsmat.
8. Pastarester passer godt til lunsj eller i en matboks. Dere kan tilsette reker, tunfisk, erter eller bønner, salat, spirer, grønnsaker, kokt egg og dressing. Kalde pastasalater kan forberedes kvelden før og legges i en boks i kjøleskapet.
9. Lag kraft, suppe eller lapskaus på grønnsaker utgått på dato, rester av kjøtt (fra for eksempel steik). Rester av kokte grønnsaker passer dessuten utmerket godt i supper av ulike slag.
10. Sett frem middagsrestene når barna skal ha kvelds. Det er helsesmessig en bra løsning.
11. Melkeprodukter etter ”best før” kan utmerkes brukes i en vaffelrøre, pannekakerøre, boller, brød og sauser.
12. Rester av poteter og andre kokte grønnsaker har potensialet for å bli god salat. Rør sammen 1 ts sennep, 2 ss olje, 1 ss saft av sitron, litt salt, pepper og eventuelt ½ ts honning og hell det over potetrestene skåret i terninger.
Kalde, kokte poteter forvandels til deilig potetmos hvis de moses med litt smør og melk.
13. Rester blir pålegg. Fiskepudding, fiskekaker, karbonader, steik m.m. smaker godt på brødskiven dagen derpå.
14. Stekt ris er en svært populær rett blant barn og en utmerket anledning til å utnytte rester av ris på en god måte. En annen variant er falsk risotto. Varm opp risrestene i litt buljong, rør inn parmesan og smak til med salt og pepper.
15. Frisk opp med dipp! Lag en god dipp som gir grønnsaksrester, både rå og kokte, et nytt liv. Gode kombinasjoner er kokt brokkoli med tzatziki, stekte potetbåter med aöli, gulrøtter med hummus.
16. Med tørt gammel brød i huset, har dere brødraps på få sekunder. Mos brødet med stavmikser og bruk det når dere panéner fisk eller kylling, i karbonadedeig, på fiskegratengen eller trenger krokan til tilslørte bondepikene. Og hva med armeriddere? Det kan større barn lage helt på egenhånd.
17. Oversiktlig kjøleskap. Rydd nå og da i kjøleskapet – ikke for å kaste, men for å bruke. En hylle i kjøleskapet kan reserveres til restemat. Da er det lettere å holde styr på hva man har av middagsrester.
18. Vi er svært opptatt av å hamstre billig mat i Norge. I andre deler av Europa er det mer liv laga for torghandel. Å handle lokalt, på torget eller andre utsalg i nærmiljøet, handle litt og litt, kan gjøre oss mer bevisst på å bruke opp den maten tar med oss hjem i bæreposene.
Du vil kanskje også like Ta del i kampen mot matavfall!
Legg igjen en kommentar