Dyr ser ikke forskjell på plast og mat, så småplast som plastpellets og isoporkuler ender lett opp som mat for fugler og fisk. Foto: Nini Hæggernes
Strandryddedag, strandryddeuke, plogging og plur. Store og små engasjerer seg. Aldri har vi ryddet så mye plast og søppel fra naturen som vi gjør nå. Og aldri har vi hatt så mye plast i naturen som vi har nå. Men ikke glem småplasten når du skal ut å rydde i naturen!
All plast som ligger i naturen brytes over tid ned til mindre biter, hvor det til slutt blir til mikroplast, som er så smått at det går inn i vår egen matkjede. Plast blir nemlig aldri helt borte. Ved ulike undersøkelser gjort i både Norge og resten av verden, finner man nå mikroplast i mat som salt, fisk og drikkevann. I en undersøkelse utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet, fant man i høst at hele fire av fem blåskjell inneholdt mikroplast. Siden vi spiser hele dyret av blåskjell, vil det bety at mikroplasten også havner på middagsbordet.
Det er naturlig å fjerne den plasten som er godt synlig i naturen, men mindre plast blir dessverre ofte oversett og kan også være et mer nøysomt arbeid å fjerne. Men småplasten er like viktig å rydde. Sigarettfilter, q-tips, plastpellets, isoporkuler og korker, er typiske ting som gjerne blir oversett eller gjemmer seg litt i gresset. Men det er også den plasten som er nærmest til å bli dyremat og mikroplast. Fisk, fugler og andre dyr ser nemlig ikke forskjell på plast og mat, noe vi har sett mange eksempler på gjennom media. Så sett deg litt på huk neste gang du rydder, og få med deg småplasten. Finner du tang eller gress som er så full av plast at det er vanskelig å rengjøre, så kaster du hele klumpen med tang eller gress.
Redusere vårt plastforbruk
Men vi kan ikke løse plastproblematikken alene med å rydde. Og der noen mener vi kan forbruke plast som vanlig, bare vi sorterer bedre, mener jeg det motsatte. Vi må helt klart generelt redusere vårt plastforbruk, fordi vi må ta dette katastrofale problemet ved roten. Det gjelder spesielt det som er engangsplast, som plastflasker, poser, emballasje, engangsbestikk, q-tips osv. Har du vært i fattigere deler av verden hvor de ikke har infrastruktur på søppelhåndtering, og all plast havner i naturen. Så skjønner du også at løsningen er å unngå at produkter med engangsplast sendes dit. Plasten derfra havner også i havet, som er felles for oss alle. Men samtidig som vi venter på flere politiske vedtak og tiltak i næringene, har vi forbrukere også et ansvar. Vi kan alle bli mer plastbevisst og selv redusere vårt forbruk av plast. Her finner du 19 tips til hvordan du kan redusere ditt plastforbruk i hverdagen.
Legg igjen en kommentar