Hva er økologisk mat? Er det sunnere? Smaker det bedre? Har det noen helseeffekter? Når blir det økologisk? Dette er spørsmål som mange lurer på og som vi her skal forsøke å gi noen svar på.
Når man snakker om helseaspekter og helseeffekter knyttet til økologisk mat, er det lett å gå seg vill i telling av vitaminer, mineraler, flavanoider osv. og glemme at matproduksjonen påvirker både vår, dyrenes, plantenes og jordas helse hele veien fra jord til bord.
Bondens helse også en viktig del av bildet
En av de største forskjellene mellom økologisk og konvensjonelt drift i et helseperspektiv, er risikoen som miljøet og bøndene utsettes for under produksjonen når det brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler.
Verdens helseorganisasjon anslår at 3 millioner mennesker årlig forgiftes av sprøytemidler, hvorav 20 000 dør. En stor del av dette skjer i u-land, men også i Norge og våre naboland er det funnet sammenheng mellom sprøytemiddelbruk og ulike helseplager og sykdommer blant bønder og gartnere, slik som økt fare for fosterskade, nedsatt fruktbarhet og kreft.
Dødsfall i forbindelse med ulykker ved produksjon av sprøytemidler forekommer også. Den verste er kanskje eksplosjonen i Bhopal i India i 1984, hvor over 8000 mennesker døde pga. en lekkasje fra en sprøytemiddelfabrikk.
Kjemisk gjettelek
En av de store utfordringene med sprøytemidler, er nettopp å fastslå både miljømessig og helsemessig risiko. Mange effekter er ikke målbare før det har gått flere tiår, og selv om midlene da blir trukket fra markedet, kan skadene være irreversibel.
Cocktaileffekten, dvs virkningen av flere stoffer samtidig, vet man enda mindre om, men man har blant annet kunne dokumentere at eksponering for ulike sprøytemidler f.eks gir større sannsynlighet for Parkinsons sykdom og ulike typer av kreft. I en nylig publisert hovedoppgave ved Universitetet i København har man kunnet konstatere at en nevnegift som brukes til å bekjempe bladlus på danske kornåkre, blir seks ganger giftigere enn opprinnelig, når den blandes med et soppmiddel.
I økologisk landbruk er kjemisk-syntetiske sprøytemidler forbudt. Dette betyr at man reduserer risikoen for helseproblemer betraktelig for bøndene i økologisk drift i forhold til konvensjonell drift.
Store ringvirkninger for miljøet
Sprøytemidlene påvirker ikke bare de organismer som de er ment å skade, men også resten av økosystemet, både direkte og indirekte. Foruten direkte giftvirkning på for eksempel meitemark, bier, fugler og flaggermus, kan virkningen av kjemiske sprøytemidler også være indirekte i form av reduksjon i mattilgangen (mindre insekter, mindre frø osv) for fugler, dyr og insekter i områdene på og rundt gårdene. Andre indirekte virkninger er knyttet til insekter og dyrs formeringsevne. Det har vist seg at konsentrasjoner langt under grensen for fysisk skade allikevel kan true arters overlevelse.
Fravær av sprøytemidler i økologisk landbruk er en av årsakene til at det ofte kan konstateres et større biologisk mangfold både på og rundt økologiske gårder.
Færre negative stoffer i maten
At sprøytemidler ikke benyttes i produksjonen gjenspeiles selvsagt også i forhold til funn av sprøytemiddelrester i maten. I forhold til omsetning testes økologisk mat ti ganger oftere for sprøytemiddelrester enn konvensjonell mat. Mens det i konvensjonell frukt og grønt, blir funnet rester i over halvparten av alle prøvene, ble det i 2008 funnet sprøytemiddelrester i kun 2 prøver på økologisk frukt og grønt av totalt over 150 prøver. Begge prøvene var lang under grensenivå satt for konvensjonell mat, men dog et brudd på økologiforskriften og tiltak i forhold til dette ble iverksatt.
Mat uten hemmeligheter
Det er kun 10 % av tilsetningsstoffene for konvensjonell mat som er lovlig i økologisk mat. Alt av kunstig aroma og fargestoffer er strengt forbudt, i tillegg til de fleste konserveringsmidler. En del mennesker opplever dermed mindre ubehag og reaksjoner når de spise økologiske produkter med færre tilsetningsstoffer.
Mer av det sunne
Selv om man ikke pr. i dag entydig kan fastslå at økologisk mat inneholder flere sunne stoffer enn konvensjonell mat, har man flere studier som indikerer at driftsmetoden kan føre til en slik forskjell. Det er blant annet funnet mer c-vitamin, mer antioksidanter og høyere nivåer av sporstoffer i økologiske planteprodukter. I animalske produkter har man målt høyere innhold av gunstige fettsyrer, som Omega 3 og CLA, i tillegg til høyere nivå av e-vitamin.
Hvilken samlet helsemessig effekt fraværet av de negative stoffene og innholdet av de positive stoffene kan ha å si for mennesker, er det forsket lite på, men det er konstatert gjennom flere studier at de som spiser økologisk mat har radikalt lavere nivåer at sprøytemiddelrester i urinen og høyere forekomster av nettopp vitaminer og antioksidanter.
De nyeste publiserte forskningsrapportene kommer fra et stort EU-prosjekt kalt QLIF (QualityLowInputFood) samt det franske Mattilsynet. Konklusjonen etter fem års forskning er at økologisk mat har et høyere innhold av vitaminer og antioksidanter og lavere innhold av sprøytemiddelgifter og tungmetaller, enn konvensjonell mat. Les mer om EU-prosjektet her. Franske mattilsynet her.
Kan man smake forskjell?
Smak er subjektivt, dvs. at vi alle opplever smak på vår egen måte og har våre egne preferanser. Smaken på både konvensjonell og økologisk frukt og grønnsaker påvirkes av mange elementer, slik som jordsmonn, mye eller lite sol/regn/vind, smakskvaliteten til sorten som dyrkes, behandling etter høsting etc. Smaken på animalske produkter påvirkes blant annet av hva slags fôr dyrene har spist, for eksempel gjennom hva slags fettsammensetning fôret gir. Er det snakk om bearbeidede produkter, påvirkes selvsagt smaken av hvordan råvarene er bearbeidet og hva som er tilsatt av både krydder og tilsetningsstoffer.
Selv om det er mange faktorer som spiller inn, er det mange som mener at økologiske produkter smaker bedre. Slike smaksforskjeller kan komme av at man kanskje bruker andre sorter, har lengre modningstid, andre vekstmedium (eksempelvis levende vekstmedium slik som jord og torv/kompost og ikke døde vekstmedium slik som steinull), at økologisk plantekost kan innholde mindre vann og mer tørrstoff, at økologiske animalske produkter kan ha en gunstigere fettsammensetning etc. En ting er i alle fall sikkert, tanken på reduserte miljøbelastninger og bedre dyrevelferd gir ingen bismak.
Godkjenning og kontroll
Begrepet «økologisk» er beskyttet, hvilket vil si at ingen har lov til å kalle sine produkter for økologiske, hvis de ikke har fått produksjonen, produktene og/eller bearbeidingen godkjent av Debio eller av et tilsvarende utenlandsk kontrollorgan.
Debiomerket, ofte kalt ø-merket, er den synlige garantien for at kontrollen er gjennomført og at produktet er blitt produsert etter de regler som gjelder i økologiforskriften. Se derfor etter ø-merket når du skal handle økologiske matvarer.
Vil du lese mer om økologiforskriften eller om Debio, kan du gå til deres side.
Kilder og interessante artikler:
Artikkel «Kjemiske sprøytemidler – verre enn sitt rykte?» Grete Lene Serikstad, NORSØK.
Artikkel «Bedre helse med økologisk mat?» Gerd Holmboe-Ottesen, Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 11, 2004; 124:1529 – 31
Les også: Er økologisk mat sunnere?
Stadig voksende guide til økologiske produkter på http://www.økologisk.no Har du prøvd butikken Reindyrka?
Greit med innspill om økologisk mat. Prøver å spise økologisk for min egen del og miljøets,—men det er sannelig ikke lett å få fatt i—og å vite hvor man kan få kjøpt det. Bor i Åsane som er Bergens største bydel med ca 40000 mennesker, her burde det være marked for salg av økoligisk mat. MEN DET MÅ REKLAMERES FOR ! Jeg fikk tilfeldigvis høre av en bekjent at Meny hadde økologiske varer—-og letet meg fram i hyllene til jeg fant endel varer bl. annet kjøttvarer. Men plutselig var det slutt på kjøttvarene—det ble for dyrt for butikken å selge, de hadde tapt millioner fordi folk ikke kjøpte nok. Men igjen det må reklameres—ellers vet ingen at det finnes. Og til slutt– jeg er ikke villig til å reise milevis for å få fatt i økologisk mat.