Er økologisk mat sunnere?

De fleste forbrukere velger økologisk mat fordi de tenker at det er sunnere. Spørreundersøkelser fra mange ulike land, inkludert Norge, viser det samme – den viktigste grunnen til at man velger økologisk er med tanke på egen – og familiens helse. Deretter kommer andre helserelaterte grunner, som fravær av sprøytemiddelrester og andre giftstoffer, samt at økologisk inneholder mer næring. Etter alle helsebegrunnelsene for å kjøpe økomat, kommer mer miljøvennlig, at økomaten smaker bedre, er GMO-fri og dyrevelferdshensyn. Hovedgrunnen til at så mange tenker at økologisk er sunnere er fordi det rett og slett er logisk: Vil du ha mat dyrket med gift eller uten gift?

Tekst: Maiken Pollestad Sele, Oikos – Økologisk Norge

I mange tilfeller brukes spesielt egnede plantearter og frø i økologisk drift, som ikke nødvendigvis brukes ellers.Foto: Oikos

Dokumentasjon I Norge er det gjort veldig lite forskning på næringsinnholdet i økologisk mat sammenlignet med uøkologisk. Man kan vanskelig ta grønnsaker fra ulike områder og sammenligne næringsinnholdet, da klima, jordsmonn, frø, høsting, lagring, transport, osv. har stor betydning. For at man skal kunne få resultater som er troverdige og statistisk signifikante, bør man utføre dyrkingsforsøk med både økologiske og uøkologiske metoder under ellers like forhold. Det vil si at man dyrker i samme type jord, med samme art frø/planter, på samme sted, men ikke så nært at sprøytemidler kan komme til det økologiske jordet med vind eller vann. I mange tilfeller brukes spesielt egnede plantearter og frø i økologisk drift, som ikke nødvendigvis brukes ellers, dette kan også vanskeliggjøre sammenligning. Et av argumentene for økologisk drift er at jordfruktbarheten og strukturen blir bedre og bedre etterhvert som man har drevet økologisk noen år, og at det vil gi både bedre avlinger og mer næringsrik mat. Det er derfor viktig at dette aspektet også tas med og forskning bør foregå over flere år for å kunne vise forskjell.

Det er likevel gjort mange studier i andre land og Gerd Holmboe-Ottesen ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, gikk gjennom det som fantes av litteratur på området i 2004. Hun konkluderte med at et økologisk kosthold produsert etter bærekraftige prinsipper kan gi bedre helse direkte gjennom kostholdet, så vel som gjennom et sunnere naturmiljø. Dette har blitt styrket av senere forskning. Samtidig i 2004, gikk Mattilsynet ut med anbefaling om at all barnemat burde lages av økologiske råvarer, fordi man ikke kan være sikker på at man holder seg under grenseverdiene for sprøytemiddelrester ved bruk av konvensjonelle råvarer. Dette ser det ikke ut til at matindustrien har tatt innover seg, da det meste av barnemat man får kjøpt fortsatt lages av konvensjonelle råvarer. Småbarnsforeldre er imidlertid blant de mest bevisste forbrukerne og kjøper større andel økomat enn andre.

Det er imidlertid også blitt publisert studier og artikler hvor det konkluderes med at det ikke er forskjell på økologisk og uøkologisk mat, bl.a. av det britiske mattilsynet i 2009. De fikk imidlertid mye kritikk i etterkant, blant annet fordi de bare hadde sett på engelskspråklig litteratur og fordi de ikke hadde tatt med resultatene fra det største forskningsprogrammet så langt, QLIF (se faktaboks).

Foto: Oikos

Brokkoli beskrives av mange ernæringsfysiologer som en supermatvare fordi den er så sunn. Den inneholder mer C-vitamin enn appelsin og ellers vitamin K, kostfiber og B-vitaminet folat. Husk å spise stilkene!

QualityLowInputFood (QLI F)

Det hittil mest omfattende forskningsprogrammet som sammenligninger økologisk og uøkologisk mat har gjort det som nevnes under dokumentasjon. De gjorde egne dyrkingsforsøk under ellers like forhold, hvilketgir mer tyngde til deres forskning. Hovedkonklusjonene var som følger:

  • Nivåer av en rekke ernæringsmessig gunstige stoffer, antioksidanter, vitaminer, CLA , n-3 fettsyrer m.m – vist å være høyere i økogrønnsaker og melk.
  • Nivåer av en rekke ernæringsmessig ugunstige stoffer, mykotoksiner, glycoalkaloider, nitrat m.m – vist å være lavere i økovegetabilske matvarer.

Sammenlignet med konvensjonell mat kan økologisk mat gi:

  • Samme inntak av mange gunstige stoffer – antioksidanter, vitaminer, CLA , omega-3 – med et 10-20% lavere kaloriinntak.
  • Samme fullkornsfiberinntak med opptil 100% lavere fusariummykotoksin inntak og veldig lav risiko for sprøytemiddelrester.
  • Økt inntak av frukt og grønnsaker uten økt sprøytemiddelinntak.

 

Kan vi leve av bare (norsk) økomat?

Ernæringsfysiolog Lena Lie Nymoen ved Bioforsk Økologisk har gjort et interessant eksperiment. Hun har sett på om vi kunne leve godt med bare norskprodusert økologisk mat og hvilke konsekvenser det ville hatt for helsen vår. En slik omlegging av kostholdet ville innebåret at vi spiste mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter, samt mindre kjøtt. Dette ville redusert risikoen for mange livsstilssykdommer som kreft (mage/tarmkanal), overvekt, diabetes type 2 og hjerte- /karsykdommer og gitt bedre tannhelse, ifølge Lie Nymoen.

Lie Nymoens anbefalinger er også i tråd med det som anbefales av det amerikanske kreft- panelet (PCP), som er utvalgte medisinske eksperter som rapporterer direkte til den amerikanske presidenten. PCP uttaler at tradisjonelle metoder for å redusere kreftrisiko, som regelmessige legebesøk, selvundersøkelser og tester som for eksempel mammografi, ikke er nok. De sier at vi som individer også bør: velge økologisk mat i så stor grad som mulig, for å unngå eksponering for sprøytemidler, antibiotika, veksthormoner og forurensing fra kunstgjødsel, sjekke radonstråling i hjemmet, heller oppbevare vann i glass/stål, enn i plastflasker og heller filtrere vann fra kranen enn å kjøpe vann på plastflasker, m.m.

Det antas at vi i Norge vil få 28.000 nye tilfeller av kreft i 2020, og 40 prosent av disse kan skyldes dårlig kosthold, hevder overlege Berit Nordstrand ved Trondheimsklinikken. Tall fra Helsedirektoratet viser at vi spiser for mye mettet fett, mer kjøtt enn noensinne, mindre fisk, altfor lite rå grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. I tillegg bruker vi 20 prosent av matbudsjettet på godteri og usunn snacks. Da er det snakk om prioritering og det er ikke alltid slik at økologisk mat er dyrere enn uøkologisk, viser pristester fra Oikos – Økologisk Norge.

Foto: Coop.

Forskning viser at økologiske tomater inneholder mer av det gunstige næringsstoffet lykopen, hvilket beskytter mot blant annet prostatakreft. Særlig bra for menn å spise tomatsaus, da lykopen letteretas opp i kroppen når tomatene er litt varmebehandlet.

Nitritt/nitrat reagerer raskt med aminer i kjøttprodukter og danner nitrosaminer. Noen av disse kan være kreftfremkallende ifølge matportalen.no. Flere medisinske studier knytter inntak av nitritt/nitrat til Alzheimers og diabetes, dette nevnes blant annet av det franske mattilsynet i deres rapport om økologisk mat fra 2009. Deres konklusjoner var at:

  • I nnhold av tørrstoff og dermed næring er høyere i økologiske planteprodukter.
  • N itrater i økogrønnsaker ca. 50% lavere – høye nivåer av nitrater er koplet til diabetes og Alzheimers.
  • Økofrukt og -grønnsaker inneholder mer antioksidanter som fenoler og salisylsyre – kjent for å beskytte mot kreft, hjertesykdom og mange andre helseproblemer.
  • Økologisk kylling har 2-3 ganger lavere fettnivåer og nivåer av gunstige fettsyrer er signifikant høyere enn i uøkologisk.
  • K arbohydrat-, protein- og vitaminnivåer er ikke godt nok dokumentert.

 

Nei takk til syntetiske tilsetningsstoffer og halvfabrikata

Sertifisert økologisk mat er det tryggeste man kan spise dersom man ønsker å spise sunn, ren mat. Økomat inneholder kun naturlige stoffer og bare ca. 40 av de ca. 400 E-stoffene som er tillatt i uøkologisk mat, kan brukes i økologisk. De tillatte er blant annet sitronsyre og eplesyre som er naturlige antioksidanter. Man bør også lage mat fra bunnen av, da uøkologisk halvfabrikata inneholder mange tilsetningsstoffer og lite næring i forhold til volum.

Slike varer inneholder ofte syntetiske fettsyrer, transfett, rafinert stivelse og sukker, samt syntetiske vitaminer som kroppen ikke klarer å ta opp, sier overlege Berit Nordstrand. Hun mener at dersom folk hadde hatt mer informasjon om hvordan ferdigmat og halvfabrikata påvirker kroppen, så ville de ikke ha spist den. Slik mat fører til astma, eksem, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, depresjon og angst, ifølge Nordstrand. Et annet viktig aspekt for de som vil spise kjøtt er at det ikke er tillatt å tilsette nitritt i økologiske kjøttprodukter.

Økologiske høner er de eneste som garantert får være ute, såkallt frittgående er bare inne hele livet. Foto:Oikos

Hva med bonden, dyrene og miljøet?

En av de største forskjellene mellom økologisk og konvensjonell, industriell drift i et helseperspektiv, er risikoen som miljøet og bøndene utsettes for under produksjonen, når det brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 3 millioner mennesker årlig forgiftes av sprøytemidler, hvorav 20 000 dør. En stor del av dette skjer i u-land, men også i Norge og våre naboland er det funnet sammenheng mellom sprøytemiddelbruk og ulike helseplager og sykdommer blant bønder og gartnere, slik som økt fare for fosterskade, nedsatt fruktbarhet og kreft.

Når det gjelder dyrehold er det også tydelige forskjeller, særlig for høner og kyllinger. De økologiske hønene og kyllingene får sandbad, mer plass både inne og ute, de er faktisk de eneste som får være ute, såkalt frittgående er bare inne hele livet.

Man kan gjerne spørre seg hvordan man kan få «solegg» fra høner som ikke får være ute i solen? Det svenske Mattilsynet gjorde en sammenligning av næringsinnholdet i økologiske og uøkologiske egg i 2010. De kom fram til at økologiske egg inneholdt mer Omega-3, jod, vitamin B12, jern og selen. Begrunnelsen for dette er at hønene får økologisk fôr og at de får være ute og dermed spiser grønt. Med andre ord; god dyrevelferd gir mer næringsrike egg, en vinn-vinn-situasjon.

Sunt for hvem?

Om det nå ikke skulle være slik at økologisk mat alltid inneholder mer næring og smak enn uøkologisk mat, så inneholder den iallfall mindre av de negative stoffene som vi ikke vil ha i oss, særlig sprøytemiddelrester og syntetiske tilsetningsstoffer.

I tillegg er det ingen tvil om at økologisk matproduksjon er mer miljøvennlig og dyrevennlig. Ved å velge økologisk er vi med på å ta ansvar for både planetens, bøndenes og vår egen helse. Vi må huske at mye av maten vi spiser dyrkes av fattige bønder og plantasjearbeidere i Sør, velg derfor økologisk slik at de svakeste slipper å bli forgiftet av sprøytemidler. Alt henger sammen og vi mennesker er avhengige av naturen, da må vi også ta vare på den for å kunne ta vare på oss selv.

Du vil kanskje også lese Helseeffekter av økologisk mat eller andre saker om økologi

Tags: ,
Del

About Oikos

Oikos - Økologisk Norge er en organisasjon som jobber for et mer økologisk samfunn. Vi har hovedfokus på mat, men jobber også med andre områder som bistand, tekstil, kosmetikk m.m. Oikos er med i Forum for utvikling og miljø, Initiativ for etiske handel, Grønn Hverdags kompetansenettverk og er miljøfyrtårnsertifisert.