Amazonasregnskogen kan bli halvert dersom alle planene i regionen settes ut i live. Foto: Freeimages
1,1 million kvadratkilometer tropisk skog, tre ganger arealet av Norge, har blitt borte på tolv år. Kursen må endres, for dersom utbyggingsplanene i Amazonas settes ut i live, kan vi snart miste halvparten av verdens største regnskog, viser den nye rapporten State of the rainforest.
Til tross for stor politisk oppmerksomhet og mer bevissthet enn noen gang om hvor viktig regnskogen er, fortsetter raseringen av tropisk skog i høyt tempo. Det viser den ferske rapporten State of the rainforest laget i et samarbeid mellom Regnskogfondet og GRID-Arendal.
Hele rapporten State of the rainforest kan lastes ned her.
– Regnskogen er halvert siden andre verdenskrig, og regnskoglandene planlegger enda større innhogg i årene som kommer. Vi har ikke mye tid på oss på å snu denne utviklingen. Heldigvis finnes eksempler på at det er mulig, sier Dag Hareide, leder i Regnskogfondet.
Mafia og organisert kriminalitet
Internasjonal organisert kriminalitet står ifølge INTERPOL og FNs miljøprogram UNEP bak en stadig større andel av den globale avskogingen. Mellom 10 og 30 prosent av den globale hogsten antas utført av kriminelle.
– Den raskt voksende organiserte kriminaliteten bak avskoging plyndrer utviklingsland for enorme naturressurser og tapte skatteinntekter. I tillegg finansierer den terroristorganisasjoner, karteller og militser som al-Shabaab, og den undergraver dermed både utvikling og sikkerhet, sier Christian Nellemann, leder av UNEPs utrykningsenhet ved GRID-Arendal.
Brasil – kjempen som gir oss håp
Brasil er landet som gir mest grunn til optimisme. Som et direkte resultat av politiske tiltak og en omfattende politiinnsats har verdens største regnskogland redusert årlig avskoging med tre fjerdedeler i forhold til i perioden 1996 til 2005. Målt i CO2-utslipp tilsvarer det hva Tyskland slipper ut hvert år.
– Brasil viser at det er mulig for land å redusere avskogingen dramatisk og samtidig ha vekst i folks velstand, sier Hareide.
En stor del av avskogingen i Brasil har skyldtes ulovlig kveg og soyaproduksjon, men, ved hjelp av politisk vilje, politiinnsats og rettslige reaksjoner på salg av soya og kjøtt produsert ulovlig, har landet klart å redusere avskogingen med hele 76 prosent og likevel opprettholde en vekst i landbruksproduksjonen.
State of the rainforest viser at det nå er i Indonesia regnskogen forsvinner aller raskest. Men også der har det i de siste årene vært viktige gjennombrudd både hos myndighetene og hos industrien, noe som var utenkelig for bare få år siden.
I Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), verdens nest største regnskogsland, har det vært mindre avskoging. Dette skyldes blant annet et midlertidig forbud mot å gi flere hogstkonsesjoner, som har blitt opprettholdt etter sterkt press fra sivilt samfunn. Men politikerne er på nippet til å gi etter for presset for å oppheve forbudet.
75 prosent av Perus regnskog lagt ut for olje og gass
Planer om nye inngrep truer alle de store regnskogsområdene vi har igjen. Nesten 75 prosent av Perus regnskog er lovet bort til olje- og gassindustrien, og presset øker også mot regnskogen i foregangslandet Brasil. Amazonasregnskogen kan bli halvert dersom alle planene i regionen settes ut i live.
Indonesia, som allerede er verdens største palmeoljeprodusent, ønsker å doble arealet for oljepalmeplantasjer. I DR Kongo er det stort press for å oppheve forbudet mot nye hogstkonsesjoner, og planer for gruvedrift, veibygging og storskala landbruksekspansjon vil føre til stor vekst i avskogingen – i tillegg til trekullproduksjon, som allerede er en viktig årsak til avskoging i regionen.
– Planene må reverseres hvis regnskogen skal ha en sjanse. Det er et ansvar for både stater, næringslivet og forbrukere, sier Hareide.
Rapporten viser at vi har urovekkende liten kontroll over de største selskapene og investorene. De industrielle aktørene bak avskogingen får gjøre akkurat som de vil i kampen om å tilfredsstille markedets økende behov for palmeolje, soya, kjøtt, papir, olje og mineraler. Det gjelder også selskaper som er delvis eide av det norske Oljefondet, som har investert over 100 milliarder kroner i industrisektorer som er delaktige i regnskogødeleggelse.
– Politiske løfter om regnskogbevaring hjelper lite når de store aktørene bak avskogingen får gjøre akkurat som de ønsker. Organiserte kriminelle står bak omfattende ulovlig avskoging helt uten risiko. Slike karteller kan ikke stoppes med velmente holdningskampanjer, sier Nellemann.
Stopp ødeleggerne, styrk vokterne
Løsningen er todelt: Vi må stille krav til storselskapene, og vi må styrke lokalsamfunnene.
Regnskogen er de fleste steder bebodd av urfolk og skogfolk som har levd i og av skogen i århundrer. Ifølge rapporten blir regnskogen som er kontrollert av disse gruppene beskyttet seks til seksten ganger så effektivt som i områder der skogen overlates til såkalt moderne utvikling.
Et hundretalls millioner mennesker i verden avhenger av regnskogen for å leve, og de fleste av dem står uten rettigheter til sitt land. Disse millionene lever utrygt og kan når som helst kastes ut av skogen til fordel for tømmerhogst, oljepalmeplantasjer, eller gruvedrift.
– Ved å styrke urfolks rettigheter, redder vi regnskogen, sier Dag Hareide.
|
Urfolksledere møter statsminister Erna Solberg 15.–18. september kommer 60 ledere av urfolks- og miljøvernorganisasjoner fra alle de største regnskoglandene til Norge for å delta på Regnskogfondets internasjonale partnerseminar. |
Legg igjen en kommentar