Hva blir det til?

Foto: Dreamstime

De ulike avfallstypene kan brukes som råvare i produksjonen av nye varer. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. Her følger en oversikt over hva de ulike avfallstypene blir til.

Papir/trykksaker

Det brukes ca. 500.000 tonn trykksaker (aviser, blader og lignende) i året i Norge. Av ca. 2/3 blir det laget nye papirprodukter eller energi av. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog sitt anlegg i Skogn eller blir eksportert til utlandet. Aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir blir det laget nytt papir av.

Drikkekartong

Det brukes ca 20 000 tonn drikkekartong i Norge hvert år. Det meste er emballasje for melk og juice, men også kartong med vaskepulver, puddinger og annet. Ca halvparten blir samlet inn og materialgjenvunnet, og ca 30 prosent blir energiutnyttet (2009). Utsortert returkartong blir sendt til papirfabrikker som blir til emballasjekartong. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Emballasjekartong

Det ble brukt 43.516 tonn emballasjekartong i Norge i 2009. Med emballasjekartong menes pizzaesker, esker for frokostblanding, sko, egg og lignende, som ikke er bølgepapp. 44 prosent av dette blir materialgjenvunnet og 40 prosent blir energiutnyttet (2009). Av emballasjekartong blir det laget ny emballasjekartong. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Brunt papir/bølgepapp

Det blir brukt ca. 250.000 tonn brunt papir hvert år i Norge. Brunt papir, i hovedsak bølge- og massivpapp, blir først og fremst brukt som transportemballasje. Gjenvinningsgraden for brunt papir/bølgepapp er 97 prosent (2009). Det aller meste går til produksjon av ny emballasje, bare en mindre andel energiutnyttes. Ansvarlig returselskap er Norsk Resy A/S.

Plastemballasje

Det ble brukt 134.632 tonn plastemballasje i Norge i 2009 (emballasje som det har vært miljøfarlige stoffer i er ikke medregnet). 84 prosent av plasten blir samlet inn og gjenvunnet, hvorav 34 prosent materialgjenvinnes (2009). Det er en økning på 4 prosentpoeng fra året før. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Isopor (EPS)

Det brukes ca. 10.000 tonn EPS hvert år i Norge. Dette blir blant annet brukt til fiskekasser, men også til emballasje rundt møbler, hvitevarer og lignende. I 2009 ble ca. 2600 tonn brukt til materialgjenvinning, mens ca. 3000 tonn ble energiutnyttet. EPS gjenvinnes til plastprodukter som bygningsartikler, kulepenner, CD-covere, PC-skall og hagemøbler. Ansvarlig returselskap er Grønt Punkt Norge A/S.

Metallemballasje

Litt over 8000 tonn metallemballasje ble generert i Norge i 2009. Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. 68 prosent av denne emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet (2009). De mest verdifulle materialene som aluminium blir smeltet om og laget nye aluminiumsprodukter av (for eksempel bilfelger), og noe går til produksjon av binders, sykkeldeler og andre produkter av metall. Ansvarlig returselskap er Norsk Metallgjenvinning A/S.

Glassemballasje

Det ble brukt ca. 63.268 tonn glassemballasje i 2009 i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. Ca. 90 prosent ble samlet inn og gjenvunnet (2009). Noe går til produksjon av ny glassemballasje, men en del går også til produksjon av nye produkter. Eksempler på dette Glava isolasjon, glassbetong (dekorstein til gulv og fasader) og Glassopor bygningsblokker. Ansvarlig returselskap er Norsk Glassgjenvinning A/S.

Farlig avfall

Med dette menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, inneholder også farlig avfall (se avsnittet under). Det ble mottatt 1,1 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2008. Trenden viser at det stadig blir mindre farlig avfall som håndteres på ukjent måte. Noe blir trolig kastet i vasken eller i toalettet, og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir levert på riktig måte. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret.

Kasserte elektriske og elektroniske produkter

I 2009 ble det samlet inn ca. 153 362 tonn EE-avfall. Dette tilsvarer 31,6 kilo per innbygger. EE-avfall er alt som trenger strøm for å fungere, samt kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom. Samtidig inneholder EE-avfall en hel del verdifulle metaller. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. Rundt 85% av det behandlede avfallet blir materialgjenvunnet eller går til ombruk. EE-avfall skal leveres til butikker som selger den typen produkt det gjelder, eller til kommunen eller avfallsselskapet. Ansvarlige returselskap er RENAS AS, Ragn-Sells AS Elektronikkretur AS, Eurovironment AS og Elretur AS (EE-registeret).

Bokser og plastflasker med pantemerke

Nordmenn er verdensmestere i panting. I 2009 ble det pantet 359 millioner bokser og 112 millioner flasker med pantemerke i Norge. Boksene blir smeltet om og brukt til nye bokser. 5400 tonn aluminium ble til nye bokser, og 3800 tonn plast ble til nye plastprodukter i 2009. Returandelen var på 92 prosent for bokser og 90 prosent for plastflasker. Ansvarlig for innsamlingen er Norsk Resirk A/S.

Kasserte dekk

Hvert år samles det inn ca 4 millioner, eller omlag 30 000 tonn bildekk i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter m.m. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til normal bruk i Øst-Europa og Afrika. Ansvarlig returselskap er Norsk Dekkretur AS.

Blybatterier

I 2009 ble ca.16.000 tonn blybatterier samlet inn i Norge. Dette er større blybatterier fra biler, maskiner og lignende som blir levert videre til gjenvinning i Sverige og England. Batterikassen blir brukt som råvare i plastindustrien og noe går til energigjenvinning. Det lages blant annet videokassetter, isskraper og hagemøbler av slik plast. Batterisyren blir enten nøytralisert og uskadeliggjort, eller omdannet til vaskepulver. Blyet i batteriene blir viderebehandlet og brukt i nye batterier. Ansvarlig returselskap er AS Batteriretur.