Illustrasjonsfoto: Sxc
Først da det begynte å dø, ble det liv i eplet. Etter fem måneder med stillstand, begynte det å skje ting, forteller journalist Stein Erik Kirkebøen i Aftenposten. Mange har vel opp gjennom historien drømt om evig liv. Men når epler later til å være helt uberørt av tidens tann, så kan det fort minne mer om et mareritt enn en drøm.
Hva i all verden er gjort med et eple som ikke har så mye som en skrukk i skinnet etter fem måneder? Et friskt eple skal ikke vare evig! skiver Aftenposten tirsdag.
Ekspertenes vurdering
Ekspertene er enige om at vårt ekstremt holdbare eple sikkert er sprøytet mot sopp og insekter gjentatte ganger – hvordan og hvor ofte er det vanskeligere å si noe om – og sannsynligvis også vokset for å holde seg ekstra godt. Voksen forsegler eplet, og hindrer både vann og fuktighet i å trekke ut, og ytre uhumskheter i å komme inn. Det er selvfølgelig god butikk for kjøpmennene som får mindre svinn når færre epler blir dårlige og råtner.
Men medaljen har en bakside
– I Florida har jeg sett skilt som advarer gravide mot å spise epler. Da er det gøy å drive med frukt! sier fruktdyrker Marius Egge ironisk til Aftenposten.
Cocktail
Slike epler frister ikke Reidar Andestad: – Nei, et sånt eple ville jeg ikke spist, sier han, som ikke synes ekstrem holdbarhet er noe kvalitetstegn. Han er daglig leder i Økologisk Norge (OIKOS), og holder seg til økologisk mat og frukt.
– Vi får mange slike henvendelser om ferske matvarer som holder seg unormalt lenge. Svaret er som regel at de er sprøytet. Epler kan være sprøytet mot sopp og insekter seks, syv ganger. Og det er slett ikke alltid det er nok å vaske eller skrelle, giftstoffene ligger ikke bare utenpå, de trekker også inn i fruktkjøttet. Undersøkelser viser at vi får mest sprøytestoffer i oss fra epler og poteter, forteller han til Aftenposten.
– Hvor farlig er det?
– Det er det ingen som vet. Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og ikke på «cocktaileffekten»; den samlede effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad.
Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler …». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: «samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag», skriver Aftenposten.
Les hele det store oppslaget i Aftenposten her. Mandag ettermiddag var dette den mest leste saken på Aftenpostennett.
Legg igjen en kommentar