If you cant beat them – eat them! Er du lei av ugresset som aldri tar slutt er det kanskje på tide å la det komme til nytte. Spis ugresset. Mange vanlige ugressplanter inneholder gode næringstoffer og kan gi deg et kortreist, sunt og gratis mattilskudd. Mye ugress er også blitt brukt i folkemedisin igjennom tidene. Her er 4 nyttige matplanter.
Unngå ugress som gror ved trafikkerte veier og skyll plantene godt før de brukes. Heng matplanter til tørk så du har det tilgjengelig over lengre tid eller gjennom vinteren.
Løvetann
Løvetann er en god og svært næringsrik matplante. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten og bladene er ikke så ulik salatplanten ruccola både i utseende og smak.
Under 2. verdenskrig ble roten ristet og brukt som kaffeerstatning eller såkalt «krisekaffe». Det gule i blomsten er brukt til å lage Løvetannvin. De unge blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. På våren kan man anvende de friske bladene til en smakfull salat, koke de som spinat eller bruke de i supper og stuinger. Røttene kan vaskes, kokes og spises som gulrot. I gamle dager pleide man å knuse unge løvetannblader om våren, presse saften gjennom et klede og ta et glass om dagen som en styrkedrikk. Denne saften skal også være bra mot uren hud. Løvetannblader kan også tørkes for bruk i maten eller som te igjennom vinteren.
Løvetannsalat
|
Bleking av LøvetannbladerLøvetannblader smaker mildt og godt mens de er små og litt bleke, har de stått i solen og er blitt store, kan de smake litt besk. For å få blekere blader fjerner man bladene og dekker til planten med mørkt stoff. De nye bladene vil være bleke og mildere på smak og det vil gro løvetannblader som er brukbare igjennom hele sommeren. |
Foto: Creative Commons
Brennesle
Bladene på brennesle inneholder karoten og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk (mangel på vitamin C) om våren. Brennesle ble også tidligere utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresjukdom, gikt og te laget på rota mot kikhoste. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.
Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Bladene kan kokes som spinat, og har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Brenneslen er også enkel å anvende som tørket urt. Knus tørkede blader til pulver og bruk 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt, supper eller urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.
Foto: Creative Commons
Skvallerkål
Skvallerkål skal i sin tid ha kommet til landet som en grønnsaksplante og er en nyttig matplante. Unge blader som høstes før planten er kommet i blomst er en fin vårgrønnsak som egner seg utmerket i salater. Med alderen får bladene en besk smak, så man bør unngå å plukke eldre store blader. Bladene er rike på vitamin C, og kan brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, gjerne sammen med brennesle.
For å ha tilgang til friske unge blader igjennom hele sommeren kan man rydde et område som inneholder mye skvallerkål helt rent. Da vil nye gode og ferske skudd vokse ut flere ganger og forlenge sesongen. Det er kun de unge lysere bladene som brukes til mat.
Meldestokk
Meldestokk er i slekt med den dyrkede spinaten (Spinacia oleracea), men inneholder mer jern og protein enn både spinat og kål, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål. Urten kan anvendes på samme måte som spinaten ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på.
Foto: Creative commons
Meldestokkblader er også ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag. Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Unge blomsterstander kan kokes og spises som en brokkolierstatning. Bruk ellers kun unge blad og unngå stengler og bladstilker. Frøene av meldestokk er også svært næringsrike og kan tørkes og males til et mel, kokes grøt på, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å brukes i salater. Meldestokkfrø skal ellers være et verdifullt fôr til høns.
Da spinaten ble innført i middelalderen, forsvant tradisjonen med å spise meldestokk. Men under 2.verdenskrig ble planten igjen tatt i bruk for å avhjelpe hungersnød.
Suppe av Skvallerkål, meldestokk og løvetann
|
Kok alt i litt vann i ca.20 min eller til alt er mørt. Blandingen mikses med stavmikser eller i blender, kok ytterlige noen minutter. Kan smakes til med rømme, fløte eller soyafløte. Dryss på med urtesalt og eventuelt krutonger. |
Legg igjen en kommentar