Barn og dyr ferdes gjerne der helse- og miljøskadelige ugressmiddler brukes. Naturlige fremgangsmåter er bedre for både miljø og mennesker. Foto: Photoexpress
Det er høysesong for hagesentrene. Blant produktene de selger er noen giftstoffer vi med fordel kan klare oss uten. Ett av de mest aktuelle kjemiske produktene er ugrasmiddelet Roundup. Skader på foster og forurensing av drikkevann er to av de negative konsekvensene som flere internasjonale og norske rapporter har påvist. Likevel har bruken av Roundup i landbruket og privathager økt med 300 prosent de siste 20 årene. Hvor mange rapporter trenger vi?
Tekst: Jon Magne Holten/Oikos
Den prisbelønte journalisten Marie-Monique Robert forteller i boka Notre poison quotodien, Vår daglige gift, den utrolige historien om verdens antagelig mest brukte pesticid, ugrasmiddelet Roundup. Middelet er, i følge produsenten Monsanto, verdens mest testede, men Robert avslører hvordan selskapet ignorerer alle testene som viser hvordan Roundup skader miljø og helse, og i stedet framstiller middelet som helt uskadelig i sin markedsføring.
Skal vi tro det Monsanto selv skriver på sine hjemmesider er det lite å frykte, både for miljøet og for helsa vår. ”Når Roundup er tatt opp i bladene vil det tørke inn. Når bladene er helt tørre, kan du uten problemer la barn og kjæledyr komme tilbake i hagen.” Lyder jo bra, men problemet er at de to–tre ukene det tar før giften er suget opp og ned i røttene, skriver de, hvis du leser nøye, at barn og dyr bør leke andre steder.
De franske forskerne Nora Benachour og Gilles-Eric Séralini publiserte funn i 2009 som viste at ulike glyfosatmidler og nedbrytingsprodukter av glyfosat kan skade menneskefostre. Skadene ble påvist også etter veldig små konsentrasjoner, langt under sprøyteanbefalingene for jordbruk.
I Sør-Amerika er også fosterskader og bruk av glyfosat knyttet sammen. For flere år siden beskyldte argentinske forskere og borgere glyfosat for å forårsake helseproblemer og skade på miljøet. Bønder i Argentina bruker ugrasmiddelet i hovedsak på Monsantos genmodifiserte Roundup Ready soyaplanter som dyrkes på nesten 200 millioner dekar, halve landets jordbruksareal. I 2009 sprøytet bøndene dette arealet med rundt 200 millioner liter glyfosat. Soyabønnene blir eksportert som fôr til industriell kjøttproduksjon i USA og Europa.
Den genmodifiserte soyaen ga store avlinger, men befolkningen som bodde i nærheten rapportere om økende forekomst av fosterskader og kreft. Mistankene skjøt fart da den argentinske professoren i embryologi, Andres Carrasco, publiserte en undersøkelse i 2010 som viste at glyfosat forårsaket deformering av froske- og kyllingfostre med doser langt under det som er brukt i jordbruket. Deformeringene var lik de som ble funnet hos menneskefostre der genmodifisert soya ble dyrket. ”I enkelte tilfeller kan dette være en kraftig gift”, konkluderte professoren.
Roundup er definitivt det mest solgte sprøytemiddelet i Norge. I 2011 ble 337 209 kg glyfosat sprøytet på norsk åker og eng, og 3 303 kg i privathager. Bruken har økt med nesten 300 prosent de siste 20 årene. Glyfosatmidlene brukes hovedsakelig mot kveke i kornåkeren i stedet for å pløye. Som følge av mange tiår med ensidig korndyrking, uten vekstskifte med gras og husdyr, har jorderosjon blitt et økende problem. For å bøte på skadene stimulerer landbruksmyndighetene til redusert jordarbeiding, men når plogen går ut går sprøytemidler inn. Løsningen på ett problem har skapt et nytt. Fordi glyfosat er så enkelt og effektivt å bruke, blir det også brukt der det strengt tatt ikke er nødvendig. For eksempel når enga må pløyes, har glyfosat nesten blitt rutine å bruke for å ”brakke” grasmarka før pløying. Ikke nødvendig, men enkelt. Og, tro det eller ei, det er tillatt å sprøyte med glyfosat mot kveke i moden byggåker.
Kontrollmyndighetene i EU har i mange år visst at glyfosat gir fosterskader. Rapporten ”Roundup and birth defects – Is the public being kept in the dark?” fra i fjor, viser at allerede i 1980 kjente myndighetene til at glyfosat kan gi fosterskader hos forsøksdyr. Til tross for advarslene, og selv om EU-kommisjonen siden 2002 har visst om det, har ikke informasjonen blitt offentliggjort. Forbrukerne er blitt ført bak lyset mener rapportforfatterne. Hvorfor vil ikke EU-kommisjonen at vi skal vite?
Så sent som i 2010 uttalte det tyske føderale forbruker- og mattilsynet som har ansvaret for revurderingen av ny glyfosatgodkjenning til EU-kommisjonen at det ikke fantes bevis for at glyfosat førte til fosterskader.
Rapportforfatterne konkluderer med at godkjenningen av Roundup og glyfosat er svært feilaktig og upålitelig, og at dette er enda en grunn til hvorfor det haster for EU-kommisjonen å revurderer glyfosat og andre pesticider. EU-kommisjonen har likevel utsatt en ny revurdering fra 2012 til 2015.
Ifølge Monsanto blir glyfosat raskt nedbrutt i miljøet. Monsanto skriver på sine engelske nettsider at ”Roundup og andre glyfosatprodukter kan brukes som del av et miljøansvarlig program for å kontrollere ugras og passer inn i vår visjon om bærekraftig landbruk og bevaring av miljøet.” I følge de norske nettsidene blir ugrasmiddelet nedbrutt straks det kommer i kontakt med jord. Forskere hos Bioforsk har en annen mening. I en rapport fra 2005 konkluderer forskerne med at glyfosat forekommer langt oftere i miljøet – og utgjør en større miljørisiko enn antatt. Konklusjonen bygger på sammenstilling av nyere data og egne undersøkelser i Norge.
Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og binder seg hardt til jordpartiklene. Oppfatningen om at glyfosat ikke havner i vassdragene har derfor vært utbredt. Men de senere årene er glyfosat påvist i grunnvannet i flere europeiske land.
I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Undersøkelser viser rester av glyfosat i overflatevann, spesielt som følge av ugrassprøyting på høsten. Bioforsk skriver i rapporten at når det på etiketten opplyses at midlet er giftig/meget giftig for vannlevende organismer, så er det et stort dilemma i områder med overflateavrenning og erosjon. EU-kommisjonen uttalte allerede i 2001 at Roundup er ”giftig overfor organismer som lever i vann”, og kan ”føre til ødeleggende virkninger på miljøet på lang sikt.”
I 1996 ble Monsanto dømt i amerikansk rett for løgnaktige påstander om at Roundup var uskadelig for miljøet. Nå er samme selskap dømt for samme løgner i fransk rett. Retten uttaler at ”den kombinerte bruken av uttrykkene «biologisk nedbrytbar”, ”etterlater jorda ren” kunne med urette gi forbrukeren inntrykk av at nevnte produkt er totalt ufarlig på grunn av en rask biologisk nedbryting etter bruk (…) mens produktet derimot kan forbli varig i jorda i form av glyfosat og dets hjelpestoffer, og spre seg i grunnvannet.” Monsanto ble idømt en bot på 15 000 euro, og må betale en skadeerstatning på 5 000 euro til miljøorganisasjonen «Eaux et rivières de Bretagne».
Glyfosat utgjør ikke bare en risiko for helse og miljø. Det er også påvist at glyfosat gjør korn mer mottakelig for plantesykdommer. Omfattende undersøkelser av bygg og hvete dyrket med redusert jordarbeiding i Canada viser at sprøyting med glyfosat gir økt forekomst av muggsoppen Fusarium. Denne soppen kan gi uønsket innhold av mykotoksiner i kornet. Også i Norge er det økende problem med mykotoksiner i ensidig konvensjonell korndyrking som blir glyfosatsprøytet.
Agrokjemiselskapene legger ikke nevneverdig vekt på bekymrede forskere og forbrukere. Tyske myndigheter har nettopp mottatt en vurdering fra European Food Safety Authority hvor Monsanto, på vegne av deler av det kanadiske landbruket, søker om at grenseverdiene for glyfosat heves til 15 mg/kg i linser. Det vil bety økte rester av sprøytemiddelet i det ferdige produktet. Bakgrunnen for søknaden er at kanadiske bønder fortsatt vil eksportere linser til EU. Tsjekkisk mattilsyn fant nylig høye verdier av glyfosat i linsene, og store mengder importerte kanadiske linser returneres derfor fra hele EU. Kan virkelig myndighetene godta 150 ganger mer av dette stoffet i maten?
Hva skal vi så gjøre hvis vi ikke vil bruke et kjemisk ugrasmiddel?
Mange ser på luking i hagen som avslapping og terapi. For bonden er god økologisk agronomi med allsidige vekstskifter med kløvereng og husdyr, og selvfølgelig god pløying, like god ugrasregulering i dag som før. Det er altså solide grunner for å kutte ut ugrassprøytinga og levere gamle kanner med Roundup til nærmeste godkjente mottak for spesialavfall.
| Referanser: Glyphosate Formulations Induce Apoptosis and Necrosis in Human Umbilical, Embryonic, and Placental Cells. Benachour N og Séralini GE. Chem. Res. Toxicol., 2009, 22 (1), 97–105 http://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/tx800218n Glyphosate-Based Herbicides Produce Teratogenic Effects on Vertebrates by Impairing Retinoic Acid Signaling. Carrasco A et al., Chem. Res. Toxicol, 2010, 23 (10), 1586-1595 http://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/tx1001749 Hva skjer med glyfosat i norsk jord? Almvik M m.fl., Grønn Kunnskap, 2005, 9 (2), 159-164 http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/18652/almvik.pdf Glyphosate interactions with physiology, nutrition, and diseases of plants: Threat to agricultural sustainability? Europ. J. Agronomy, 2009, 31 (3) http://www.sciencedirect.com/science/journal/11610301/31/3 Roundup and birth defects – Is the public being kept in the dark? Earth Open Source, 2011 http://www.scribd.com/doc/57277946/RoundupandBirthDefectsv5 |
Om Glyfosat
Glyfosat er et systemisk bredspektret ugrasmiddel som virker på de fleste en- og tofrøbladede arter og som har ulike navn.
For hageeiere er Rambo, Roundup Garden, Roundup Turbo, Keeper Mot Ugressde vanligste.
Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Det kan også bli brukt i moden byggåker.
Introdusert i 1976 av det amerikanske bioteknologi- og agrokjemikonsernet Monsanto. Monsanto er også kjent for å produsere ugrasmidlene 2,4,5-T, DDT og Agent Orange (som ble brukt under Vietnamkrigen), ulike PCBer, søtningsstoffet aspartam (NutraSweet), veksthormonet rBGH for storfe, og genmodifisert glyfosatresistent soya og mais (RoundupReady).
Legg igjen en kommentar