Sommeren i Norge nytes best i regnskogfrie omgivelser. Husk at det er mer enn bord og stoler som inneholder regnskogtømmer! På dette bildet er det parasollen som er synderen. Foto: Colourbox.no
Plutselig er sommeren over oss – og med den lysten til å fornye oss utendørs. Går du med tanker om å pusse opp hytta? Trenger hagen din nye møbler? Eller trives du best til sjøs? Sørg for at det ikke sommerinnkjøpene består av ødelagt regnskog!
Tekst: Anja Lyngsmark og Anne Leifsdatter Grønlund, Regnskogfondet
Fallgruvene er mange dersom du ønsker at sommerkosen skal være miljøvennlig. Jakten på verdifulle tresorter som mahogni, teak, sedertre og merbau har lenge truet verdens regnskoger. Hvert år ødelegges områder på størrelse med halve Norge. Tømmerhogst og plantasjer er en viktig årsak til avskogingen.
Mesteparten av tømmeret hogges ulovlig av internasjonale hogstselskaper – og tømmerhoggerne trenger stadig lenger inn i urørte områder. Overalt bidrar veier og bare områder som følger hogsten til å åpne regnskogen og gjøre den mer sårbar for tørke, skogbranner og økt utnytting. Bønder og jordløse etablerer seg langs veiene og svir av skogen for å dyrke den skrinne jorda. På satellittbilder ser man tydelig hvordan avskogingen følger veiene.
Bare boikott bra nok
På grunn av sine unike egenskaper brukes regnskogtømmer til å lage dyre og flotte møbler, gulv, båtinnredning, skipsdekk, kjøkken og terrasser. De mest kjente treslagene er teak og mahogni, men lista er mye lenger enn som så.
Tresorter fra plantasjer brukes ofte til produksjon av blant annet hagemøbler og båtinventar. Mange tror at produkter som stammer fra plantasjer er et godt miljøalternativ fordi det er snakk om trær som ikke kommer direkte fra regnskogen. Dette stemmer dessverre ikke: Mange steder hogges regnskogen for å gi plass til plantasjer for hurtigvoksende trær.
Den eneste måten du kan være sikker på at parketten eller hagemøblene dine ikke bidrar til å ødelegge regnskogen er å unngå regnskogtømmer helt og holdent.
(Artikkel forsetter under bildet)
Tømmer fra plantasjer er ikke et godt miljøalternativ. Svært ofte hogges regnskog for å rydde plass til plantasjer, som her på Sumatra i Indonesia. Foto: Geir Erichsrud/Regnskogfondet
Færre selger tropisk tømmer
I over ti år har Regnskogfondet satt søkelys på bruk av regnskogtømmer i Norge. Hver vår produseres en hagemøbelguide som opplyser forbrukerne om hvor de trygt kan handle uten å ødelegge regnskog. I tillegg sjekkes de store møbelhusene og byggevarebutikkene hver høst. Båtbransjen slipper heller ikke unna.
Og det virker. I år har utvalget av regnskogstømmer i butikkene har stupt. Stadig flere butikker og kjeder tar regnskogen på alvor. Blant butikkene som ble sjekket i høst var fire av fem helt regnskogsfrie. Særlig kjøkkenbransjen har skjerpet seg i rekordfart.
Hagemøbler du kan stole på
Hvert år kartlegger Regnskogfondet utvalget hos hagemøbelforhandlere. Fokuset på de alvorlige konsekvensene av hogst i regnskogen har redusert salget av hagemøbler fra regnskogen vesentlig, men dessverre selger mange fortsatt tropiske tresorter. Derfor er det opp til oss som forbrukere å sikre at vi ikke kjøper møbler som har en fortid som frodig regnskog.
I norske butikker er det mange hagemøbler laget av teak, eukalyptus og akasie, ofte bare merket som hardwood/hardtre. Dette er hurtigvoksende trær, ofte plantet på områder der det tidligere var regnskog. Regnskogfondet anbefaler ikke å kjøpe slike hagemøbler.
Plantasjene etableres svært ofte uten innflytelse fra lokalbefolkningen som lever av og har tradisjonelle rettigheter til områdene.
For eksempel kommer Indonesia-teaken fra store plantasjer på øya Java. Der er det alvorlige konflikter mellom det statseide plantasjeselskapet og lokalbefolkningen. Hvert år går det store jordras på Java som følge av hogsten, og flere av disse jordrasene har ført til tap av menneskeliv.
Så hva slags hagemøbler kan du kjøpe med god samvittighet? Furumøbler er helt greit, og de kommer i mange forskjellige behandlede varianter. Møbler i rotting, metall og aluminium kan også være gode alternativer.
– Men ut fra et miljøperspektiv bør folk generelt sett ta bedre vare på hagemøblene de har, så de varer lengst mulig, sier policyleder i Regnskogfondet Nils Hermann Ranum.
Regnskogfritt båtliv: Ikke la regnskogen seile sin egen sjø! Unngå iroko, teak og mahogni hvis du skal kjøpe båt. Mange båtforhandlere lar deg velge hva dekket og interiøret skal være laget av. Foto: Kebony.no
Bevisste båtkjøpere
Teak og andre tropiske tresorter har tradisjonelt vært mye brukt i fritidsbåter, til båtdekk og interiør. Den omfattende etterspørselen av eksklusive tresorter har ødelagt store regnskogsområder.
For få år siden var det nesten umulig å finne mellomstore fritidsbåter uten regnskogtømmer. Regnskogfondets arbeid har imidlertid ført til at båtbransjen har skjerpet seg betydelig.
Økende bevissthet i båtbransjen har sørget for at gode alternativer har blitt lansert på markedet. De fleste norske båtprodusentene har flere båttyper som er laget helt uten tropisk trevirke. Nordiske tresorter og ulike former for behandlet treverk er gode alternativer til regnskogtømmer, både estetisk og kvalitetsmessig.
– Men fortsatt kommer det stadig nye båter med teak og andre tresorter som ødelegger skogen, så vi er avhengige av at folk som skal kjøpe seg ny båt er bevisste og unngår alt tropisk trevirke, sier Ranum.
Regnskogfondet har laget en liste over tropisk tømmer man bør holde seg unna. Det gjelder enten man skal kjøpe båt, hagemøbler, kjøkkeninteriør, byggemateriale eller andre produkter.
(Artikkel forsetter under bildet)
Skvises: Urfolksgruppen Orang Rimba på Sumatra i Indonesia mister livsgrunnlaget når skogen rundt dem omgjøres til plantasjer. Foto: Geir Erichsrud/Regnskogfondet
Ingen sertifisering god nok for regnskogen
Regnskogfondet har jobbet med bevaring av regnskog og skogfolks rettigheter i tjue år. I løpet av den tiden er det etablert flere merkeordninger som skal sikre at regnskogen brukes på en bærekraftig måte. Den mest anerkjente ordningen, FSC (Forest Stewardship Council), har vært innblandet i flere skandaler. I 2007 ble for eksempel et av Perus mest beryktede tømmerselskap, Forestal Venao, godkjent av FSC til tross for at det står bak ulovlig mahognihogst i indianerterritorier i Amazonas.
– FSC og andre sertifiseringsordninger har alvorlige svakheter, sier Nils Hermann Ranum, policyleder i Regnskogfondet.
Hovedproblemet til FSC er at de som sertifiserer tømmeret for hogst, har økonomisk interesse av å godkjenne mest mulig. Flere selskaper som bedriver miljøskadelig og ulovlig hogst har blitt FSC-sertifisert. I dag finnes det ingen sertifiseringsordninger som kan garantere at tropisk tømmer er hogget eller dyrket på en sosialt og miljømessig bærekraftig måte. De færreste forhandlere i Norge kan dokumentere på en tilfredsstillende måte nøyaktig hvor trevirket se selger kommer fra. Derfor anbefaler Regnskogfondet at man holder seg unna alt tropisk tømmer.
Staten sier nei
Staten har innført nulltoleranse mot bruk av tropisk tømmer i sine byggeprosjekter. Etter påtrykk fra Regnskogfondet og andre organisasjoner er dette lagt inn i statens handlingsplan for offentlige anskaffelser: «Det skal ikke benyttes trevirke med tropisk tømmer verken i selve bygget eller i materialer som brukes i byggeperioden».
Flere kommuner har også innført forbud. Ski, Bergen, Tromsø og Skedsmo er noen eksempler. Regnskogfondet vil oppfordre flere til å gjøre det samme. Hvordan står det til i din kommune?
Unngå disse treslagene:
Dette er de vanligste tropiske tresortene som selges i Norge. Sjekk nettsidene til Regnskogfondet for hele lista. |
Disse selger IKKE hagemøbler av tropisk tre:
|
Legg igjen en kommentar