87,5 prosent av innbyggerne i Norge har nå mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme. 83 prosent av den kildesorterte plasten ble i 2010 sendt til materialgjenvinning. Gjennom en omfattende prosess blir den gjenvunnet til nye produkter: bokser, kurver, kleshengere, flasker, klær, stolper. Kildesortering nytter!
Tekst: Bente H. Gundelsby, Retursamarbeidet LOOP Foto: Bo Eide
Vi nordmenn forbruker omtrent 15 kilo plastemballasje hver i året. Norske husholdninger vil i 2011 kildesortere mellom 25 og 30 000 tonn plastemballasje. Norsk og internasjonal forskning viser at kildesortering og gjenvinning av plast til nye produkter er svært miljønyttig (Østfoldforskning). Dette gjelder også når man tar hensyn til at plastemballasjen sendes ut av landet for gjenvinning.
En ikke-fornybar ressurs
Plast utvinnes av olje, en ikke-fornybar ressurs. Ved å gjenvinne plast holder vi en verdifull ressurs i kretsløpet. Faktisk sparer vi to kilo olje for hver kilo plast som gjenvinnes. Å lage nye produkter basert på gjenvunnet plast er også langt mindre energikrevende enn å lage nye produkter basert på ny plast. Forskning har vist at ett tonn med gjenvunnet plast reduserer utslippet av CO2 med 840 kilo. Når det gjelder energiforbruk viser Østfoldforsknings analyse at materialgjenvinning gir det beste energiregnskapet, med en energibesparelse på 13 200 kWh/tonn.
Tom og ren
Plastemballasjen fraktes fra den enkelte husholdning til kommunens mottaksanlegg, lagres, transporteres og sorteres før den gjenvinnes, og det jobber mennesker langs hele verdikjeden som må håndtere varen. Først i de siste leddene blir råvaren rengjort. Det er derfor viktig at plastemballasjen er tom og ren før den leveres i innsamlingsordningen. Skitten emballasje med rester veier dessuten mer enn ren emballasje. Produktrester gjør transporten tyngre, og for at miljøregnskapet skal bli best mulig er det viktig at varen veier minst mulig.
Veien videre
Etter at vi innbyggere har kildesortert plastemballasjen vår, samles den inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går plastemballasjen til oppsamling og pressing før det hentes av Bring Logistics som frakter det til sorteringsanleggene i Tyskland. I 2010 gikk 90 prosent av alle disse transportkilometerene med tog.
Ved ankomst til sorteringsanleggene gjennomføres det en kvalitetskontroll av hvert enkelt lass. Her avdekkes det om det er kommet med andre materialer eller annen forurensning. Sorteringsanleggene benytter optisk sortering for å sortere den blandede norske plastemballasjen i syv undergrupper. Metodikken gir en god utsorteringsgrad og god spesifikasjon av sammensetningen i den norske plastemballasjen og dens kvalitet. Kildesortert plastemballasje kan gjenvinnes opptil seks ganger.
Hva kan gjenvinnes?Ja takk: Poser, folie, begre, kanner, bokser og flasker av plast. For eksempel sjampoflasker, kaffeposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer.
Nei takk: Plastprodukter som ikke er emballasje. For eksempel leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger og kjøkkenredskaper. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter eller annet farlig avfall. |
Hva blir det til? Gjenvinning av polypropylene (PP) Gamle produkter: innpakkingsplast, bokser Nye produkter: kasser, bokser, søppelbøtter, snøskuffer Gjenvinning av polyethylene (PE-HD) Gamle produkter: bæreposer, flasker til vaskemidler, vannkanner Nye produkter: rør, folie (tykk), slanger Gjenvinning av polystyrene (PS) Gamle produkter: yoghurtbeger, CD-cover Nye produkter: kleshengere, bokser Gjenvinning av polyethyleneterephtalate (PET) Gamle produkter: drikkeflasker, folie Nye produkter: klær, tekstiler, bildeler, drikkeflasker, folie Gjenvinning av polyethylene (PE-LD) Gamle produkter: bæreposer, kasser, bokser Nye produkter: folie, bæreposer Gjenvinning av blandet plastemballasje Nye produkter: paller, stolper, stolpegjerder |
Legg igjen en kommentar