En nordmann kaster i snitt 51 kg mat i året. Mye av dette kunne vært spist. Foto: Karin Bogsti/LOOP
– Vi kaster 25 prosent av den maten vi kjøper – det er meningsløs sløsing med verdifulle ressurser, sier adm. direktør i NHO Mat og Drikke og prosjektleder i ForMat, Knut Maroni. – Vi har alle et ansvar for å unngå at mat som kunne vært spist, blir kastet. Et stikkord er bedre planlegging av innkjøp, tilbereding og oppbevaring av mat. Her er det gode muligheter for forbedring hos oss alle, sier han.
Reduksjon av matsvinn – et samfunnsansvar
Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, Barne- og likestillingsminister Inga Marthe Thorkildsen og Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum er skjønt enige i dette. På verdens miljødag sist torsdag møtte de representanter fra matbransjens organisasjoner i en dagligvarebutikk for å snakke om matsvinn.
Matbransjen er enig med regjeringen i at det må etableres et nasjonalt miljømål for reduksjon av matsvinn. ForMat, samarbeidsprosjektet for reduksjon av matsvinn, som matindustrien og dagligvarehandelen har drevet de senere år, må utvides og styrkes slik at hele verdikjeden blir med og innsatsen, spesielt rettet mot forbrukere, kan styrkes.
– Reduksjon av matsvinn må bli en nasjonal dugnad som engasjere hele verdikjeden – fra jord til bord, unge og eldre, kommune- og stortingspolitikere, sier kommunikasjonssjef i ForMat, Anne Marie Schrøder. – Da er det nødvendig å definere nasjonale mål og delmål som man kan arbeide mot. Derfor ser en samlet matbransje frem til dialog med myndighetene om en samarbeidsavtale, hvor dette blir definert.
Folk er blitt mer bevisste
I en spørreundersøkelse om folks holdning til matsvinn, gjennomført av Østfoldforskning for ForMat, sier 40 prosent av de spurte at de har en mer bevisst holdning til kasting av mat i dag enn for et år siden.
– Dette er en positiv utvikling, men det gjenstår å dokumentere at denne holdningen også blir reflektert i handling, sier Anne Marie Schrøder.
-I gjennomsnitt kaster hver og en av oss 51 kg mat i året eller 25 prosent av det vi kjøper. Det er god økonomi å spise mer av den maten vi kjøper. Spesielt gjelder dette frukt, grønnsaker og brød. Matindustrien merker nå stadig flere av sine produkter med «Best før». Det betyr at maten kan spises lenge etter angitt dato under forutsetning av riktig oppbevaring. Kvalitet og smak vil være tilnærmet den samme.
– Alle kommuner bør sette reduksjon av matsvinn på dagsorden. Det samme bør gjøres i undervisningen. Undersøkelser viser at det er de unge som kaster mest – da er det viktig å lære opp de yngste til gode holdninger på dette området.
– EU har satt som mål at matsvinnet skal reduseres med 50 prosent innen 2020. Norge bør også arbeide mot dette, avslutter Anne Marie Schrøder.
Les mer her;
Ta del i kampen mot matavfall, mange nyttige tips til mindre matkasting.
Legg igjen en kommentar