Buret til vanlige burhøns er for lite til normal bevegelse, som å flakse med vingene. Burhøyden er på rundt 45 cm, mens vingeflaksing krever inntil 65 cm høyde for å utføres uhemmet. Burgulvet er av netting, noe som umuliggjør hønas sterke behov for å hakke og krafse i strø på bakken. I buret kan dessuten ikke høna selv velge rede, og ikke alle hønene opplever strøbadet i buret som bra nok. Et annet problem er at høner som plages (mobbing eller hakking) ikke har mulighet til å komme seg unna. Foto: Martin Bubandt
Ett A4-ark er plassen ei norsk burhøne har til disposisjon. Hele livet sitt. Burhøns i eggproduksjon lider av alvorlige dyrevelferdsproblemer, som er konsekvensen av en industri som har ett mål for øyet: Flest mulig egg, billigst mulig.
Høns brukt i eggproduksjon i Norge stammer fra bankivahøna, som fremdeles lever i den tropiske regnskogen i Sør-øst Asia. Det er ikke mange fellestrekk mellom denne hønas liv og norske verpehøns.
Ville høner legger vanligvis kun 10-20 egg årlig, i løpet av noen uker. De siste dagene før klekking begynner kyllingene å pipe, og høna klukker tilbake. Slik starter sosialisering og opplæring. Kyllingene følger hønemor tett, og lærer blant annet om hvor de finner mat, om farer og om når det er hviletid.
Høner i eggproduksjon
I norske hønsehus er det vanlig med over 2000 høner. Høns brukt i eggproduksjon er klekket ut i rugemaskiner, de får derfor ingen omsorg eller opplæring av moren. Dette bidrar til adferdsproblemer som aggressivitet, stress, skadelig fjørhakking og kannibalisme.
Nyklekkede kyllinger blir sortert etter kjønn, og alle hanekyllinger avlives i kvern eller gasskammer.
Både burhøns og frittgående høner lever livet i dunkel belysning for at de skal være passive. De er også utsatt for beinskjørhet, blodmidd, egglederbetennelse og bukhinnebetennelse. Når hønene er halvannet år gamle er de «utverpet» og sendes til slakt.
Ei moderne industrihøne legger over 300 egg årlig, mens tilsvarende tall for høna i naturen gjerne kun er 10-15 egg.
Burhøns
Fra 2012 ble det forbudt med nakne bur. De nye burene skal ha vaglepinne, redekasse og strøbad. Burhøns hindres imidlertid fortsatt i å bevege seg normalt og flakse med vingene. Nettinggulvet hindrer dem i å hakke etter strø på bakken. Høner som blir hakket på har ingen mulighet til å komme seg unna.
Frittgående
De aller fleste frittgående hønsehus er i form av aviar, slik at hønene kan bevege seg fritt over flere etasjer. Aviar gir mer plass og mindre stress for hønene, og dermed mindre forekomst av adferdsproblemer som fjørhakking eller kannibalisme. Gulvflaten brukes som strøareal slik at hønene kan plukke og strøbade. Men hvis fjørhakking bryter ut iblant frittgående høner, kan det spre seg til flere dyr enn til høner i bur. Derfor krever frittgående høns en tilstedeværende og kompetent bonde.
(Oikos sier om frittgående høner: Betegnelsen «frittgående høner» brukes om høner som går fritt, men kun innendørs, i motsetning til økologiske høner som får gå ute så mye de vil.)
Økologisk
Økologiske høner har bedre plass, får økologisk fôr og har muligheten til å gå ute.
Klikk for faktaark om høner og eggproduksjon
Les også:
Mattilsynet med kraftig kritikk av norsk kyllingproduksjon
Legg igjen en kommentar