Moses og Mary Mulenga er økobønder i Zambia og er veldig fornøyde med årets avlinger, på tross av mye og sent regn. De har drevet økologisk i ca 15 år, derfor er jordkvaliteten så god at store vannmengder dreneres godt og de får ikke flom på jordene sine.
I 2007 besøkte jeg Moses og Mary, et voksent par som driver økologisk matproduksjon i Chongwedistriktet, utenfor hovedstaden Lusaka i Zambia. Nå nylig besøkte jeg dem igjen, for å se hvordan ting har utviklet seg.
Tekst og foto: Maiken Pollestad Sele, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge
Økopionerer i Afrika
Når jeg ankommer gården er Moses klar med poser fulle av frø og bønner på bordet under treet. Han ønsker meg hjertelig velkommen og vi setter oss ned for å prate litt før vi tar en runde for å se på hva de dyrker. Jeg lurer på hvor kona hans Mary er, – hun høster mais, svarer Moses, – det er mye å gjøre nå, for vi har veldig gode avlinger, smiler han. Moses og Mary er dedikerte økobønder, som virkelig brenner for yrket sitt. Det er antakelig det som gjør at de er blant økopionerene i Zambia, for ikke å si i Afrika som helhet. Gården ble sertifisert økologisk i 2002, sammen med en annen gård i distriktet, drevet av enken Elita Hamysokwe.
Siden Moses og Elita fikk sertifiseringene, har over 200 andre også lagt om produksjonen og blitt sertifisert. Moses alene har lært opp 80 andre bønder, også i andre deler av landet. Da jeg spurte hvorfor de driver økologisk for 4 år siden, svarte Moses: -fordi mat bør produseres på mest mulig naturlig måte, ikke med gift. Vi kan ikke drive på en måte som gjør både jorda og oss syke, sa han.
Moses og Mary hadde andre jobber før, Mary var sykepleier for et gruveselskap og Moses jobbet i det nasjonale flyselskapet Zambia Airways. I 1994 ble flyselskapet lagt ned, da benyttet de muligheten til å realisere sin drøm om å flytte ut av byen og drive gård. Som de aller fleste zambiere hadde de allerede et småbruk hvor det ble dyrket litt mat, men de hadde ikke erfaring som bønder. De syntes derfor at det var viktig å lære mer om hvordan man best kan dyrke mat etter hvert som de også ville utvide gården.
De begynte med ca 3 hektar og noen få sesongarbeidere, nå har de har utvidet til 15,9 hektar og har seks fast ansatte i tillegg til sesongarbeidere. Begge har deltatt på flere kurs hos Kasisi Agricultural Training Centre (KATC), som begynte å legge om sin virksomhet til økologisk på begynnelsen av 90-tallet og var ferdige i 1996. KATC regnes som den institusjonen i Zambia som har mest kunnskap og erfaring med økologisk produksjon, og de var med på å grunnlegge en nasjonal organisasjon for økologisk produksjon og foredling i 1999, OPPAZ (vår søsterorganisasjon). Oikos har jobbet sammen med begge siden 2006.
(Artikkel fortsetter under bilde)
Moses og Mary, samt en gruppe kvinnelige bønder og flere andre vi jobber med i Zambia, har gode erfaringer med dyrking av solsikker. Solsikkekjernene kan selges rå, eller de kan presse olje og dermed få verdiskapning på gårdene. Restene etter pressing kalles kake og utgjør også en god inntektskilde som gjødsel.
Lære, inspirere og motivere
Moses synes det er stor stas med besøk på gården, ikke fordi det er uvanlig, men fordi han så veldig gjerne vil vise hva de gjør. Han lever og ånder for å inspirere og motivere andre til å både dyrke og kjøpe økologisk mat. Jeg forteller at jeg ble veldig inspirert og imponert sist vi møttes og lurer på om han har hatt mange andre på besøk siden sist. Han tar fram en tykk gjestebok og forteller om ulike grupper som har vært på besøk; forskere, firmaer som ønsker å se på muligheten for å handle, lokale grupper og organisasjoner.
Viktigst å hjelpe de sårbare og dyrke næringsrik mat
Det er tydelig at han er mest opptatt av og glad for å kunne bidra til å hjelpe de mest sårbare. Moses forteller om de viktigste gjestene han har hatt på besøk, en gruppe fra en organisasjon for mennesker med HIV/Aids. De kom for å lære hvordan de kan dyrke sin egen mat og ta seg av andre som er syke.
«Er den billen et nyttig insekt eller et skadedyr?» spør jeg Moses. «Den liker å spise blomstene på lablab, men alle levende vesener har sine fordeler og ulemper, så jeg lar dem være der» svarer han.
– De som har HIV/Aids har dårlig immunforsvar, derfor er det ekstra viktig at de ikke utsetter seg selv for sprøytemidler, forklarer han.
– I tillegg er det ekstra viktig at de lærer om hvilke planter som er mest næringsrike, slike at de kan klare seg bedre og bli mindre sårbare. Noen vil fortsatt ikke omgås dem som har HIV/Aids fordi de er redde for å bli smittet, da er det ekstra viktig at slike mennesker som Moses og Mary finnes.
Moses forklarer at alt de dyrker har en “benefit”, de velger hva de dyrker utfra at det skal gavne både jorda og menneskene som skal spise maten. Belgvekster er spesielt viktige fordi de både gir næring til jorda og til oss, så derfor har de mange typer bønner, nøtter og erter som soyabønner, lablab, groundnuts (peanøttlignende) m.fl. Av grønnsaker dyrker de mange tradisjonelle arter, som også er kjente for å være næringsrike, sånn som lumanda, bondwe, impwa, søtpotet, cassava m.fl. En annen fordel med de tradisjonelle plantene er at de ofte tåler marginale forhold. Cassava for eksempel, kan kaste blader om det blir tørke og raskt restituere seg når regnet kommer tilbake.
Både bladene og røttene brukes, røttene dekker behovet for karbohydrater, mens bladene inneholder mye protein og vitamin A. – Vi har også begynt å dyrke Artemisia (annua), fordi det brukes i malariamedisin, noe det er stort behov for her, sier Moses.
-Jeg har nettopp fått sms om at Malaria fortsatt en den sykdommen som forårsaker flest dødsfall i Afrika som helhet, sier jeg. Ja det vil jeg tro stemmer, sier Moses. Artemisia annua har også vist seg å ha effekt mot kreft, særlig brystkreft og prostata, ifølge Wikipedia, og disse formene for kreft er de to mest utbredte kreftformene i nord.
(Artikkel forsetter under bilde)
Landbruksrådgiver Edwin Abwino ser på resultatet av sin opplæring av bønder, her med flotte økologiske solsikker. Solsikkekjerner er en viktig vekst for økobønder i Zambia, som passer godt i vekstskifte (rotasjon) med bønner, mais og grønnsaker.
Trær og annet mangfold
Mellom 17 og 20 ulike planter ble tidligere dyrket på gården hver sesong, nå har de redusert til 14 for å få litt større volum på det de dyrker for salg. Mangfoldet er fortsatt stort og i tillegg til matvekstene har de plantet trær som har flere funksjoner på gårder; beskyttelse mot vind og erosjon, grønngjødsel, ved, fôr til dyr og frø, bønner og frukt til eget forbruk og salg. Jeg spør hvor trærne kommer fra – skogen, rett der borte, svarer Moses, jeg går bare dit og henter avleggere, ellers har jeg også byttet med andre bønder eller kjøpt noen fra Kasisi. Ett av kursene han har tatt på KATC er agroforestry, der lærte han hvordan man kan bruke trær i økolandbruket. Moses ler og forteller at han var så dum at han hugget ned noen trær før han gikk på kurs på KATC, men siden den tid har han sett alle fordelene med trærne, blant annet vokser det han planter også mye bedre under beskyttelsen fra trekronene. Agroforestry-ekspert Donald Zulu på KATC bekrefter det Moses har observert, han sier at det er vanlig med doblig av maisavling under Acasietrær (Faidherbia Albida) og under gamle trær kan det være opp til 400 % bedre avling.
Moses og Mary holder også bier, noe som gir bedre avlinger. Forskning har vist opptil 60% bedre avlinger både for solsikker og mais. –Vi må prøve å tenke på alt, selv om det ikke er lett, sier Moses. Etter hvert som tiden går tror jeg at flere vil innse at økologisk landbruk er det rette. Vi jobber stødig litt etter litt og bidrar så godt vi kan ved å dele kunnskap med alle som ønsker å lære. Jeg lærer også fra andre hver gang jeg underviser, alle har noe å lære og lære bort, avslutter han.
Legg igjen en kommentar