Ulike blomster i Solsikkefamilien (Asteraceae) som tagetes og ringblomst, er gode vekster å bruke i kjøkkenhage, grønnsaksproduksjonog bomullsproduksjon. Disse blomstene tiltrekker seg insekter som kan skade grønnsaker og bomull, slik at grønnsakene og bomullen får være i fred.
Som forbrukere kan vi gjøre mye for å påvirke hvordan mat produseres og bidra til mer rettferdig fordeling. Når vi kjøper økologiske produkter produsert i utviklingsland bidrar vi til den mest helse- og miljøvennlige formen for matproduksjon, – både for bøndene og for oss selv. I tillegg får bøndene en mer mangfoldig produksjon og bedre pris for det de dyrker, dermed reduseres sult, sårbarhet og fattigdom.
Vitenskapelig bevist
De siste årene er det bevist i flere vitenskapelige artikler i velrenommerte tidskrifter, og i rapporter fra ulike FN-organer, at økologisk landbruk i afrikanske land blant annet gir:
- Økte avlinger
- Mindre energiforbruk inkludert mindre transport
- Mindre bruk av sprøytemidler og dermed mindre forurensing og forgiftning
- Bedre økonomi for bondens familie
- Økt matsikkerhet
- Forlenget dyrkingssesong og derfor mindre arealbehov
- Økt biologisk mangfold
Det burde derfor ikke være tvil om at det er viktig å satse på videre utvikling av økologisk landbruk, som framtidas matproduksjon. Noen hevder at økologisk er det samme som tradisjonelt landbruk, hvilket ikke er tilfelle. Økologisk landbruk er basert på tradisjonelt landbruk, men det er en vitenskap som har videreutviklet metodene siden det ble etablert på 60-tallet. Økologisk landbruk ble etablert som en reaksjon på industrialiseringen av landbruket, fordi noen mente at det måtte være mulig å produsere mat uten å misbruke miljø, mennesker og dyr.
FN-rapporter som argumenterer for økologisk/Agroøkologisk landbruk i utviklingsland:
|
Hva ville du helst brukt for å kontrollere insektangrep eller ugress i matproduksjon, disse blomstene eller syntetiske sprøytemidler?
Skadelige sprøytemidler – økologiske alternativer
De fleste eksemplene på importerte matvarer med høy andel sprøytemiddelrester kommer fra utviklingsland. Der dyrkes de av bønder som i mange tilfeller verken kan lese hvordan sprøytemidlene skal brukes eller har beskyttelsesutstyr, noe som medfører skader, forgiftning og død. Ved at bøndene får opplæring i økologiske metoder unngås sprøytemiddelbruken helt. Det fører til et miljøvennlig jordbruk som er bra for oss alle, men særlig for bønder og andre i utviklingsland, som er mer direkte avhengige av naturressursene enn oss i nord.
I følge daglig leder i KRAV i Sverige, brukes det veldig giftige sprøytemidler på 70 % av verdens kaffeproduksjon, inkludert mange som ble forbudt i Europa for flere tiår siden. I Afrika sør for Sahara er det en stor utfordring å skaffe tall på helseskader knyttet til sprøytemiddelbruk, derfor bruker vi eksempler fra Costa Rica og Brasil, som er mer utviklede land enn de fleste afrikanske landene. Bare i Costa Rica rapporteres det hvert år om ca 700 akutte forgiftninger og ca 30 dødsfall på grunn av ett enkelt sprøytemiddel: parakvat. I Brasil er skadene på grunn av sprøytemidler ett av de største helseproblemene og ca 200 000 mennesker skades årlig.
Vanlig skader er brannskader i huden og øyeskader, nevrologiske skader og kreft. Presidentens Kreftpanel i USA skriver om lignende problemer i sin årsrapport om miljømessige årsaker til kreft. Mange landbruksarbeidere er spesielt utsatte for kreft, og panelet mener at industrien har altfor stor makt når det gjelder å sette grenser for sprøytemiddelrester i matvarer. De anbefaler økologisk mat for å unngå kreft.
Økologiske produsenter og forskere har bidratt til å utvikle systemer for biologisk bekjempelse av vekstsykdommer og skadedyr. Blant annet kan planter som tiltrekker seg nyttige insekter brukes, og/eller man kan introdusere nyttige insekter for eksempel i drivhus. Disse metodene anvendes i dag i stor skala av konvensjonelle bønder, særlig er det utbredt i drivhusproduksjon i Norge. I Zambia brukes blant annet ringblomst/tagetes i stor grad som beskyttelse for bomull og ulike grønnsaker, da de tiltrekker seg skadedyr og dermed får bomullen og grønnsakene vokse i fred.
Det finnes utallige eksempler på samplanting/dyrking av ulike vekster som har positiv effekt på hverandre. En metode kalles “Push-pull” som kort sagt betyr at man planter noen vekster som skyver fra seg skadedyr ved at de har egenskaper som skadedyrene ikke liker og andre planter tiltrekker dem ved å være attraktive for skadedyrene. (se mer på www.push-pull.net)
Økologisk kan fø verden
I 2007 presenterte amerikanske forskere en sammenstilling av nærmere 300 studier av økologisk dyrking (Renewable Agriculture and Food Systems 22(2) p 86-108). Målet var å undersøke om økoproduksjon kan forsørge verden. Forskerne beregnet hva en verdensomfattende overgang til økologisk produksjon ville innebære. De tok hensyn til at en overgang vil ha ulike effekter for nord og sør, da det er et særdeles viktig aspekt at lavere avlinger i nord, ikke gjelder for resten av verden. Forskningen viste at om alt landbruk la om till økologisk produksjon, ville avkastningen gå noe ned i den utviklede delen av verden, men tydelig øke i utviklingslandene. Flera av studiene viste at overgang til økologisk jordbruk i land som Argentina, Kina, Nepal, Etiopia og Mali førte til avlingsøkninger på alt fra 50 til 500 %.
Hovedkonklusjonen fra forskergruppen var at en global omlegging til økologisk produksjon totalt sett ville gi mer mat enn det som produseres i dag. Da er det også viktig å ha med at det pr i dag er mer enn nok mat til alle (regnet i kalorier), det er fordelingen som er problemet. Ved å legge om til økologisk produksjon løses fordelingsproblemet til en viss grad, ved at overproduksjonen i nord går ned, mens produksjonen i sør vil øke. Dermed blir maten produsert nærmere dem som trenger den mest, og transportmengde og -lengde reduserers.
Ris er en av de viktigste matvarene på verdensbasis, sammen med mais og hvete. Risproduksjonen i Zambia er ikke stor, risen på dettebildet er en type som ikke trenger å vokse i vann. I bakgrunnen ser du Sorghum, som er en vanligere kornvekst i sørlige Afrika og som er den femte største på verdensbasis.
Vi må handle
Å velge økolgisk er et nødvendig veivalg, fordi det nåværende konvensjonelle landbruket med sin bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel ikke er bærekraftig. I tillegg står ikke avlingsøkningene i forhold til den økte bruken av innsatsmidler, kunstgjødsel- og sprøytemiddelbruk har økt 5 ganger i mange områder, mens avlingene bare er doblet.
Økologisk produksjon er i dag den eneste form for landbruk som i større skala drives uten bruk av syntetisk-kjemiske sprøytemidler. For den bevisste bonde og/eller forbruker gjelder det å annerkjenne dette ved å ta i bruk økometoder og kjøpe økologisk mat, det er ikke nok å tenke at det er bra, vi må handle. På sikt bidrar vi til et giftfritt miljø og produksjon av sunn mat, i større mengder nærmere dem som trenger den mest, slik at alle kan spise seg mette.
Legg igjen en kommentar