Profilbygget IT Forneby er bygd av blant annet regnskogstømmeret ayous. Bilde: IT Fornebu
Truet regnskogstømmer er brukt i en rekke norske kjente nybygg, blant annet Barcode. Bruken av regnskogstømmer i totalt 68 norske bygg gjør at både stat, norske kommuner og flere byggherrer bryter med egne retningslinjer.
Regnskogfondet friga nylig en liste over 68 norske nybygg som alle er bygd av regnskogstømmer. På listen finner vi flere kjente bygninger som Barcode i Bjørvika, Forsvarsbygg FFI, Larvik Kulturhus, IT-Fornebu og Stavanger Lufthavn. Halvparten av disse har tatt i bruk en truet tresort, og flere av byggherrene og entreprenørene har brutt med egne retningslinjer mot tropisk tømmer.
– Dette er trist. Det er svært sannsynlig at mye av tømmeret kommer fra regnskogsødeleggende hogst, sier daglig leder i Regnskogfondet, Dag Hareide.
Tresortene som er brukt heter ayous og okumé, og kommer fra regnskogen i Sentral-Afrika. Den truede tresorten okumé er funnet i hele 31 av 68 bygninger, deriblant i to av bygningene som utgjør Oslos nye stolthet – Barcode.
Norske Canvas som er leverandør av materialet kan ikke dokumentere hvilke hogstkonsesjoner trevirket kommer fra, og kan heller ikke garantere at tømmeret er bærekraftig. Jakten på de mest ettertraktede og truede tresortene trekker hogstselskapene stadig dypere inn i regnskogen, og jevnlig rapporteres det om overgrep mot lokalbefolkningen i disse områdene.
– Over halvparten av hogsten i Sentral-Afrika er ulovlig, ifølge Interpol. Overgrep mot lokalbefolkningen er utbredt, og hogsten skjer i de siste leveområdene til truede dyr som gorillaer og sjimpanser, sier Dag Hareide.
Regnskogen inneholder mange forskjellige trær, planter og dyr som er gjensidig avhengige av hverandre for å overleve. Når skogen hogges ned får det alvorlige konsekvenser for alt som lever i området.
Brukt til tross for forbud mot tropisk tømmer
Bygningene hvor Regnskogfondet har avdekket bruk av tropisk tømmer finner vi i alle landets hjørner, og er både private og statlige bygg. I Norge er det forbudt å bruke tropisk tømmer i statlige bygg, men til tross for dette finner vi altså regnskogstømmer i bygninger som Forsvarsbygg og Statsbygg står bak (Forsvarsbygg FFI på Kjeller og Universitetet i Agder).
I tillegg har mange norske bedrifter og kommuner nulltoleranse for tropisk tømmer, deriblant flere av entreprenørene og byggherrene som står bak de 68 byggene.
– Dette er et soleklart brudd på reglene som staten, bedriftene og kommunene selv har vedtatt for sin egen drift. Det er dobbeltmoralsk å ha en policy på papiret, som man ikke følger i praksis. Enten har man brutt retningslinjene bevisst, eller så har innkjøpene blitt gjort uten at man har sjekket produktet godt nok, sier Dag Hareide.
På listen finner vi altså flere av landets mest kjente signaturbygg som Barcode i Bjørvika og Vulkan-området i Oslo. Regnskogstømmer er også brukt i skoler, flyplasser, kultursentre, forsvarsbygg, hoteller, barnehager og rådhus.
Se hele lista over hvilke norske nybygg som har brukt tropisk tømmer her.
Produktet det gjelder kommer fra produsenten Prodema og leveres av det norske selskapet Canvas. Produktet er en flerlags kryssfinér, der det ytterste laget består av regnskogstømmer.
|
KJENTE NORSKE BYGG MED RASERT REGNSKOG
|
Bør rydde opp for å unngå nye skandaler
Norge har lenge vært et foregangsland innen regnskogsbevaring, og både næringsliv og myndigheter er blant de beste i Europa når det kommer til å si nei til bruk av tropisk tømmer. Derfor er det spesielt trist at så mange aktører ikke holder det de lover.
Regnskogfondet har tatt kontakt med flere av byggherrene, entreprenørene, arkitektene og byggevarekjedene som er ansvarlige for byggene. To tredjedeler av dem vi har snakket med innrømmer svikt i egne rutiner og brudd på egne retningslinjer. Dette gjelder blant annet byggene Vulkan Nordre Kvartal, Profilbygget IT-Fornebu, Forsvarsbygg FFI Kjeller, Drangedal skole og Quality Waterfront Hotell i Ålesund.
– Det hjelper dessverre ikke regnskogen å ha forbud mot tropisk tømmer på papiret, dersom dette ikke følges opp i praksis. Nå må de ansvarlige for byggene rydde opp. Om de vil fjerne det tropiske tømmeret får være opp til den enkelte bedrift, men de må i det minste sørge for at det aldri skjer igjen, sier Dag Hareide.
Regnskogfondet ser at det er mangelfull kunnskap både hos leverandøren og kjøperne av trevirket. Det gjelder både evnen til å oppdage at et produkt faktisk inneholder tropisk tømmer, og til å forstå dokumentasjonen på hvor tømmeret kommer fra, forskjellen på ulike sertifiseringsordninger og faktiske sertifikater. Derfor mener vi bedriftene nå må vise ansvar ved å sørge for at de ansatte går kritisk gjennom dokumentasjonen de får.
– Tresortene som er brukt står oppført i Regnskogfondets liste over tropiske tresorter, som man lett kan finne på våre nettsider. Om innkjøperne hadde gjort et enkelt søk på tresortenes navn, ville denne skandalen vært unngått, avslutter Hareide.
Les mer om de tropiske tresortene som norske bedrifter og forbrukere bør unngå.
Legg igjen en kommentar