Et mer eller mindre ferdig leirehus til venstre, mens kvisthuset står nakent og klar for leireklining. En lykkelig høne kakler uforstyrret rundt mens medlemmer fra Vikinglubben Karmøy gjør leiren klar. Cathrine Glette med ryggen til, nestleder i klubben og ivrig husbygger. Foto: Nini Hæggernes
De gjorde det i forhistorisk tid. De gjør det fortsatt i store deler av verden. Og de gjør det ved vikinggården på Avaldsnes utenfor Haugesund, Norges eldste kongesete.
Denne saken ble første gang publisert i Haugesunds avis med originaltittel «Leireklining på Bukkøy» Tekst og foto: Nini Hæggernes
Leire er verdens eldste byggemateriale. En blanding av leire, kumøkk, vann og halm i passelige lengder, ble stampet godt og dannet grunnlaget for de tidligste veggene man kjenner til. I dag er kumøkk byttet ut med jord. Foto: Nini Hæggernes
Den tidligste påviste byggemetoden for bygninger og vegger i forhistorisk tid, er flettverk av tre dekket med leire. Arkeologiske funn av brent leire med tydelige avtrykk av flettverk er ofte funnet ved tuftene av forhistoriske nedbrente langhus. Ordet «vegg» sin opprinnelse bekrefter også denne byggemetoden. Det er beslektet med «vidje» som antyder at flettverk av vidjer ble brukt som byggemateriale og at vegger ble laget av leirklint flettverk. Det tyske ordet for vegg «wand» stammer fra en indoeuropeisk rot som betyr å sno, flette eller vinde, og tyder også på det samme.
Byggemetoden var enkel og materialer lette å finne i naturen. Bærekonstruksjonen ble reist med et skjelett av stolper som skulle holde taket. I fuktige strøk ble stolpene enten brent eller smurt inn i tjære for å ikke råtne i stolpehullene. Imellom stolpene ble det laget flettverk av kvister som dannet veggene som skulle holde på leiren. Leirblandingen ble opprinnelig laget av leire (finkornet jord), kumøkk, vann og halm, og etter å ha blitt stampet godt, kastet og smurt på veggene av kvister. Noen steder glattet man overflaten med hendene, og noen hus fikk en siste overflatebehandling med kalk, eller i nyere tid, maling, for å beskytte mot vann. Metoden blir også kalt for leirklining, og man inviterte gjerne andre til felles leirklining når reisverket stod ferdig.
Byggemateriale for de fattige
I store deler av verden, skal så mange som rundt to tredjedeler fortsatt bruke denne byggemetoden, i noen av verdens fattigste land. I tørre områder hvor vannmangel og leiretilgang er et problem, bygges hus av jord og kumøkk iblandet urin klint på et flettverk av kvister. Masaifolket som er delvis nomader på slettene i Kenya og Tanzania, er et eksempel på et folk som ofte bygger og bor på denne måten. Husene er naturligvis enkle å reparere hvis regnskyll skulle vaske vekk deler av huset, eller hvis der skulle være behov for å vandre videre. Kyr er opplagt viktig for masaiene for å kunne bygge disse hus, så deres kveg har mange funksjoner og er en av de få ting de eier utover de fargerike klærene og smykkene sine.
Saken fortsetter under bildet
I Afrikanske land gir leirehus, laget av det naturen har å tilby, en mulighet for fattige mennesker å bygge seg et hjem. Metoden er den samme som i forhistorisk tid. Foto: Nini Hæggernes
I andre deler av verden har man ikke tilgang til kumøkk, fordi man ikke driver kvegdrift. Så der finnes ulike variasjoner på oppskriften. I Sierra Leone for eksempel, et av verdens fattigste land, finnes det lite kyr. Her prioroteres menneskemat til mennesker, ikke til dyr. Så her er leire, jord og strå grunnlaget for byggematerialet til de fattigste.
Å utnytte naturens materialer som den er, gir fortsatt millioner av fattige mennesker i store deler av verden, gratis byggematerialer og en mulighet til å bygge seg et hus og et sted de kan kalle hjem.
Der finnes ulike typer for jordbyggeteknikker. I land som Tyskland og England har man rike tradisjoner for ulike byggemetoder. I England har Cob-metoden vært mye brukt. Dette er også en metode som består av leirejord og halm. Hus ble bygget uten forskaling, kunne gjerne ha andre typer reisverk eller ingen, og er ofte bygget på en grunnmur av sten. I Sør-England kan man den dag i dag finne hele landsbyer med cob hus. Mange hus har enkelte steder overlevd over 500 år og er fortsatt i bruk som vanlige hjem. Man finner også gamle cob bygninger i Afrika, midt-østen og deler av USA. Jordhus viser seg holdbare, lune og gode hvis de er bygget rett på et godt fundament og har et bredt tak-utstikk for beskyttelse mot vann, eller er bygget i de tørre deler av vår verden. Peiser, benker og andre mindre byggverk bygges også med denne metoden. Materialet er så fleksibelt at man kan bygge alt fra enkle grove skur, til flotte detaljerte moderne bolighus. Grunnet sin konsistens kan bygg formes og kuttes som man vil, og man ser ofte hus med runde former eller kreativ utforming.
Saken fortsetter under bildet
Reisverket av stolper og kvister danner grunnlaget, leiren gjør huset tett. Moderne vikinger sørger for at leireblandingen fester seg godt i flettverket av kvister. Foto: Nini Hæggernes
Vikinggården på Avaldsnes
På vikinggården på Bukkøy i Rogaland utenfor Haugesund finner du til tider en aktiv blid gjeng fra Karmøy vikingklubb. Vikinggarden ligger ved historisk grunn på, som navnet sier, en øy. Bare noen steinkast unna ved Avaldsnes kirke pågår fortsatt arkeologiske utgravninger. Her har man over noen år funnet rester av det man mener er kongsgarden til Harald Hårfagre og vårt første kongesete. Utgravingene fortsetter og man finner stadig nye spor fra vikingtiden. Kommer man med fly til Karmøy hvor Avaldsnes ligger, utenfor Haugesund, blir du møtt med teksten »Welcome to the homeland of the viking kings».
I god ånd som i forhistorisk tid, har man samlet en gjeng med frivillig arbeidsånd, for å bygge noen av de mange bygningene man finner på vikinggården. Stolper er satt i jorden, flettverk av kvister er vridd til faste vegger, taket er på plass. De aktive fra vikingklubben har kledd seg godt i regntøy og hansker. Det blandes leire, litt jord, vann og kuttet halmstrå for å få den rette konsistensen, med en ellers lite vikingaktig blandemaskin. Noen fordeler skal man jo ha i moderne tid.
– Før brukte man kumøkk sier Harald Ottøy, men kumøkk i dag er for løst grunnet syren fra foret som brukes, så nå bruker man heller hestemøkk, forteller han.
Leiren er hentet i nærområdet, halmen kuttes i passelige lengder og binder leiren sammen på veggen. På noen få minutter er en ny balje med leire klar for klining. Noen står utenfor bygningen, andre ligger på kne inne. Alle klasker de leire på den flettet veggen, som skulle det være en barnlig lek. Man får rent lyst til å boltre seg i leken når sant skal sies. Veggen vokser oppover, klask for klask.
I mange Afrikanske land gir leirehus, laget av det naturen har å tilby, en mulighet for fattige mennesker å bygge seg et hjem. Metoden er den samme som i forhistorisk tid. Et godt tak-utstikk er viktig så ikke regnet tar med seg jorden. Foto: Nini Hæggernes
Veien fremover
Det ser forbausende enkelt ut å bygge på denne måten. Og ikke minst billig, ja nærmest gratis kan det vel bli hvis man gjør en innsats. Noen trestammer og kvister, leire og halm. Kanskje skal man bygge seg et hageskur til våren på denne måten. Eller et lite gjestehus med høyballer i midten av veggen for isolering. Finne noen dører og vinduer som kan gjenbrukes. Eller bygge et lunt halvåpent skur for hyggelige lange late sommerkvelder.
En ting er ihvertfall sikkert, man kan ikke la hver å undres, hvorfor i all verden denne enkle, bærekraftige, miljøvennlige og rimelige byggeteknikken, er så lite utnyttet i dag. Kanskje er det på tide vi utnytter denne byggeteknikken mer. Bygge mer økologisk og i pakt med naturen. Bygge en mer bærekraftig fremtid, også for fremtidige generasjoner.
Har du erfaring med denne byggemetoden, eller kjenner til andre steder dette brukes i Norge? Legg inn kommentar i feltet under og del med dine medlesere:
Legg igjen en kommentar