Forbrukerrådet har testet blodet til to småbarnsmødre og forbrukerdirektør Randi Flesland for kjemikalier. Funnene viser en rekke stoffer som er kreftfremkallende, hormonforstyrrende og skadelige for arvestoff og forplantningsevnen. Foto: Forbrukerrådet
Daglig utsettes vi for giftstoffer som kan være kreftfremkallende, hormonforstyrrende eller føre til andre lidelser. Mange av disse stoffene er lite nedbrytbare og blir i kroppen vår som en stadig voksende kjemikalie-cocktail. Stoffene får vi i oss via helt vanlige hverdagsprodukter som mat, velværeprodukter, møbler og tekstiler.
I forbindelse med et seminar som holdes neste uke, har Forbrukerrådet testet blodet til to småbarnsmødre og forbrukerdirektør Randi Flesland for kjemikalier. Giftstoffene i blodet fører til bekymringer. Funnene viser en rekke stoffer som er kreftfremkallende, hormonforstyrrende og skadelige for arvestoff og forplantningsevnen.
Selv om stoffene kan være svært skadelige, tillates de brukt i vanlige hverdagsprodukter som klær, elektronikk og utstyr. Nå krever Forbrukerrådet tiltak fra helse- og miljømyndighetene.
– Forbrukerne er for dårlig beskyttet mot skadelige kjemikalier i hverdagsprodukter. Norske myndigheter må få på plass et strengere regelverk og styrket tilsyn, sier forbrukerdirektør Randi Flesland i en pressemelding.
Verdens giftigste
Norske forskere deler Forbrukerrådets bekymring. Ved Framsenteret viser analyser at ingen har flere giftstoffer i blodet enn nordmenn. Og forskerne bekrefter at det har vært en voldsom vekst i antall skadelige kjemikalier i nordmenns blod de siste femti årene. Stoffene kommer fra produkter vi omgir oss med i hverdagen.
– Når vi finner mange alvorlige giftstoffer i småbarnsmødres blod, betyr det at stoffene også er i blodet til barna. Det er svært bekymringsfullt. Ingen er mer sårbare for skadelige kjemikalier enn de aller minste, sier Randi Flesland.
Giftige kjemikalier får vi i oss via mange vanlige hverdagsprodukter som møbler, klær, vaskemidler, mat og velværeprodukter.
Se til våre naboland
Forbrukerrådet har lenge tatt til orde for en kjemikaliehandlingsplan for å sikre barn og unge en mer giftfri hverdag. Sverige og Danmark har hatt slike planer i en årrekke, noe som har bidratt til økt tilsyn og kontroll, strengere nasjonale kjemikalieregler og bedre informasjon til forbrukerne.
– Giftstoffer i produkter er et økende problem. Det er på høy tid at norske myndigheter setter hverdagskjemikaliene på dagsordenen og følger våre naboland i dette arbeidet, sier Randi Flesland.
– Miljøminister Tine Sundtoft har tidligere varslet at hun vil ha strengere regelverk for å fjerne de giftige stoffene. Vi håper hun lar seg inspirere av det arbeidet som er gjort i Danmark og Sverige, hvor blant annet tilsynsfrekvensen er femdoblet de siste årene.
Legg press på EU
Satsingen på giftfri forbrukerhverdag i våre naboland har også lagt betydelig press på EU. Sverige leverer nå mer enn dobbelt så mange forslag som Norge på strengere EU- regelverk.
EUs kandidatliste inneholder de aller verste helse- og miljøskadelige stoffene som brukes i produkter. Listen består pr i dag av 151 stoffer og vokser stadig. Men selv om stoffene er dokumentert skadelige, kan kjemikalier stå på lista i en årrekke uten å bli forbudt, og industrien fortsetter å bruke dem.
– Selv om mye kan gjøres nasjonalt, er det ikke tvil om at de viktigste føringene legges av EU. Dessverre ser vi at arbeidet med å forby disse stoffene går svært sakte, sier Randi Flesland.
– Vi håper norske myndigheter nå kan finne sammen med våre nordiske naboer og legge økt press på EU. For det trengs. Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA beregner at mer enn 1000 skadelige stoffer vil havne på lista innen år 2020.
– Barna fortjener at vi gjør alt vi kan for å forebygge at de får alle disse skadelige stoffene i blodet sitt, avslutter forbrukerdirektøren.
Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer
Verdens helseorganisasjon (WHO) slapp i 2012 en omfattende rapport som konkluderer med at hormonforstyrrende stoffer som finnes i en rekke vanlige forbrukervarer, har bidratt til flere folkesykdommer.
I følge rapporten er det så mye som rundt 800 stoffer som mistenkes for å være hormonforstyrrende. Dette kan blant annet skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Stoffene kan også ha bidratt til økningen i fedme, diabetes og forekomsten av noen kreftformer.
WHO-rapporten; State of the science of endocrine disrupting chemicals – 2012
Noen av hovedbekymringene i rapporten er de ulike typer forstyrrelser som øker og som kan kobles til hormonforstyrrende stoffer og kjemikalier som brukes i våre hverdagsprodukter:
- Dårlig sædkvalitet hos unge menn (opp mot 40% i noen land), forhindrer dem i å bli far.
- Misdannelser i kjønnsorganene hos unge gutter øker eller er for vanlige.
- Kreft – brystkreft, endometriose, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft har økt de siste 40-50 årene.
- Fedme/diabetes – har økt dramatisk over hele verden de siste 40 årene. Forekomsten av type 2-diabetes har økt fra 153 millioner i 1980 til 347 millioner i 2008.
- Lav fødselsvekt og avbrutte graviditeter (premature fødsler) øker i mange land.
- Brystutvikling – unge jenter får bryster tidligere, noe som kan føre til brystkreft.
- Skjoldbruskproblemer – dette øker hos barn i noen land.
Om testen
Testen på de tre testpersonene er gjort av Norsk institutt for luftforskning i forbindelse med seminaret «Hvordan sikre forbrukerne en giftfri hverdag», som arrangeres av Forbrukerrådet i Norge og Danmark med støtte fra Nordisk råd.
Blant de skadelige stoffene som er funnet er:
Ftalater (benyttes i bl.a. sko, gulvbelegg og ledninger)
Flammehemmere (benyttes i bl.a. tekstiler og elektronikk)
Tensider (benyttes i bl.a i impregnering)
Nonyl- og oktylfenoler (benyttes i en lang rekke ulike produkter)
I tillegg har alle testpersonene en rekke ulike hormonforstyrrende stoffer i blodet. Disse brukes i kosmetikk, leker, klær og en mengde andre produkter.
Legg igjen en kommentar