Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort et solid arbeid med rapporten om økologisk og konvensjonell mat, uttaler Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge i en kronikk nylig i Nationen. Men de har fått et troverdighetsproblem fordi de presenterte resultatene på en misvisende måte, sier hun. –Økologisk var nemlig best i test.
«Økologisk mat er ikke sunnere», var konklusjonen nylig fra media etter at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) hadde overlevert sin rapport til Mattilsynet 30. april om forskjeller på økologisk og konvensjonell mat og produksjon mht. helse og dyrevelferd.
– Konklusjonen var feil, og hadde ikke grunnlag i rapporten som VKM presenterte, skriver Regine Andersen i kronikken. Rapporten fra VKM slår fast at det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å konkludere om økologisk mat har helseeffekt. Dette presiserte Bjørn Næss fra VKM i flere radio- og TV-innslag 30. april, men da var skaden alt skjedd, forteller hun.
Oikos har nå gått grundig gjennom rapporten og laget en oversikt over VKMs egne funn.
– Vi har sammenlignet hvordan økologisk og konvensjonell produksjon og mat «scorer» for hvert område, utelukkende basert på VKMs egen konklusjoner, påpeker Andersen. – Oversikten viser at økologisk «scorer» best på de aller fleste områdene VKM har undersøkt. Det er gledelig, og rapporten er et funn for alle som vil dokumentere fordelere med økologisk mat og produksjon. Vi har sendt brev til Mattilsynet med denne oversikten, og bedt Mattilsynet sørge for en mer balansert formidling av funnene fra VKM. Det er Mattilsynet som ga VKM i oppgave å utrede saken, og de er mottaker av rapporten, forteller hun.
Brevet til Mattilsynet fra Oikos, med den fullstendige tabelloversikten kan lastes ned her. Her følger en forenklet versjon av tabellen med funn fra VKMs raport:
Resultater fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Rapport om forskjeller på økologisk i konvensjonell mat og produksjon, 2014
X= Best resultat; Ø = Økologisk; U= ‘Uavgjort’ (liten/ingen forskjell) K= Konvensjonell
Rapport 1: Plantehelse og planteproduksjon |
Ø |
U |
K |
Avlingstap på grunn av plantesjukdommer, skadedyr og ugras |
|
|
X |
Artsmangfold og pollinerende insekter |
X |
|
|
Proteiner/aminosyresammensetning i hvete |
X |
|
|
Tørrstoff og stivelse i poteter |
X |
|
|
Nitratnivå i poteter |
X |
|
|
Innhold av tørrstoff, askorbinsyre og antioksidanter i frukt |
X |
|
|
Sekundære plantemetabolitter og antioksidanter i grønnsaker |
X |
|
|
Lavest innhold av soppgift i korn |
X |
|
|
Lavest innhold av soppgift i epler, grunnet lagring |
|
|
X |
Nivåer av tungmetaller i maten, generelt |
|
X |
|
Frøkvalitet og frøbårne sykdommer |
|
X |
|
Rapport 2: Dyrehelse og dyrevelferd |
Ø |
U |
K |
Antibiotikaresistente bakterier i dyr |
X |
|
|
Sykdomsforekomster hos dyr |
|
X |
|
Tilgang til beite og uteområder for storfe |
X |
|
|
Tilgangen til uteareal og grovfôr for griser |
X |
|
|
Økt plass og utegang for slaktekylling og verpehøns, bruk av saktevoksende raser, bruk av grovfôr og tilgang til naturlig lys |
X |
|
|
Ikke tillatt å fôre økologiske bier med pollentilskudd eller bruke kaustisk soda for å desinfisere produksjonsutstyr (betydning uklar). |
|
X |
|
Delrapport 3: Human helse – næringsstoffer og fremmedstoffer |
Ø |
U |
K |
Generelt noe mer næringsstoffer og bio-aktive forbindelser |
X |
|
|
Mer omega-3 og CLA fettsyrer i melke- og kjøttprodukter. |
X |
|
|
Gunstig effekt på immunforsvaret i noen studier |
X |
|
|
Positiv effekt på risiko for atopiske sykdommer i noen studier |
X |
|
|
Mulig positiv effekt: immunforsvar, hormonbalanse og aktivitetsnivå |
X |
|
|
Lavest konsentrasjoner av sprøytemiddelrester i urin fra barn |
X |
|
|
Mindre soppgift gir mulige positive helseeffekter, spesielt hos barn |
X |
|
|
Delrapport 4: Humanhelse – hygiene og smittestoffer |
Ø |
U |
K |
Risiko for sykdomsframkallende bakterier |
|
X |
|
Risiko for utvikling av antibiotika-resistens |
X |
|
|
Delrapport 5: Human helse – rester av plantevernmidler |
Ø |
U |
K |
«Mye mindre» plantevernmidler |
X |
|
|
Ingen forekomst av akutt helserisiko i frukt og grønnsaker (EFSA) |
X |
|
|
I kronikken i Nationen påpeker Andersen at VKM har vridd en rekke positive funn til negative konklusjoner. Samlet resulterte dette i de negative oppslagene som har påført økologiske produkter et urettmessig omdømmetap. Her er noen av eksemplene:
Proteiner i økologisk hvete: VKM trakk fram at det er mindre proteiner i økologisk enn konvensjonell hvete, og at dette gir dårligere bakekvalitet. Proteinene de refererer til er gluten, som representerer en helseutfordring for et voksende antall glutenallergikere. I et helseperspektiv er resultatet derfor positivt for økologisk hvete. Dessuten slår rapporten fast at det er bedre aminosyresammensetning i økologisk hvete, men det fant ikke VKM nødvendig å fortelle til media. VKM trekker frem dårligere bakeegenskaper som en negativ faktor for økologisk mat, til tross for de ikke hadde fått mandat til å vurdere bakekvalitet og det heller ikke ligger studier til grunn for gjennomgangen om bakekvalitet. VKM har dermed ikke vitenskapelig grunnlag for å uttale seg om bakekvalitet.
Sprøytemidler: VKM forklarte under presentasjonen at de hadde hatt lange diskusjoner om de skulle konkludere at det er «lavere» eller «mye lavere» mengder av plantevernmiddelrester i økologisk mat. Dette er overraskende når rapporten viser at det var sprøytemiddelrester i 53 % av alle stikkprøver av konvensjonell mat i 2012, og i 1,8 % av prøvene de siste seks årene for økologisk mat. Her sammenligner VKM ulike tidsrom. Hadde de brukt 2012 som referanseår også for økologisk mat, hadde de bare funnet en enslig økologisk agurk fra Spania. Denne hadde spor (0,02 % av grenseverdien) av ett sprøytemiddel. VKMs bruk og tolkning av statistikk står her til stryk. Når VKM diskuterer hvorvidt det er snakk om ‘lavere’ eller ‘mye lavere’ mengder av sprøytemiddelrester, så må det være andre forhold som spiller inn i vurderingen enn de vitenskapelige.
Kombinasjonseffekter: VKM gjør det klart at det ikke finnes etablerte metoder for å måle risiko knyttet til kombinasjonseffekter av sprøytemiddelrester i kroppen. Likevel antar de at det er trygt, og går ut med dette offentlig. Vi mener at VKM ikke kan ha tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å konkludere her når det mangler etablerte metoder. VKM bør heller ta ansvar for å informere om usikkerheten, slik at folk kan velge om de vil være med på eksperimentet eller spise økologisk mat.
Dyrevelferd: Når det gjelder dyrevelferd, slår VKM fast at forholdene er til dels langt bedre for økologiske besetninger. Samtidig sier de at utegang gjør økologiske dyr mer disponert for parasitter og rovdyrangrep. Dermed konkluderer de at samlet sett er ikke forskjellene så store mellom økologiske og konvensjonelle besetninger. Dette resonnementet er besynderlig, særlig fordi det ikke er påvist høyere sykdomsforekomster eller dødelighet i økologiske besetninger. Når man bruker mulig disposisjon for parasitter og rovdyrangrep til å trekke ned de åpenbare fordelene økologiske dyr har av uteliv i frisk luft, tilrettelagt for artenes behov, da er det noe galt fatt. Særlig når ikke de antatte problemene en gang kan dokumenteres.
– Alt i alt viser VKMs rapport at det er gode grunner til å satse på økologisk mat om man er opptatt av helse og dyrevelferd. I tillegg har økologisk produksjon betydelige miljøfordeler, som ikke ble undersøkt i rapporten. Dette er den viktigste årsaken til at myndighetene satser på økologisk produksjon i Norge, avslutter Regine Andersen.
Les brevet fra Oikos til Mattilsynet – med fullstendig tabell.
Her kan du se rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet.
Se hva Forbrukerrådet mener om saken.
Legg igjen en kommentar