Fra matavfall til kompost og biogass

Nordmenn kaster over 300 000 tonn mat i året som kunne vært spist. Matavfall som kildesorteres kan bli til næringsrik jord eller biogass, men det viktigste miljøtiltaket du kan gjøre er å kaste mindre mat. Foto: Linda Cartridge/LOOP

Nordmenn kaster over 300 000 tonn mat i året som kunne vært spist. Matavfall som kildesorteres kan bli til næringsrik jord eller biogass, men det viktigste miljøtiltaket du kan gjøre er å kaste mindre mat. Foto: Linda Cartridge/LOOP

Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall. Og godt er det, for matavfallet er en svært viktig ressurs som bør gjenvinnes! Matavfallet kan bli til næringsrik kompost, drivstoff til biler og busser, eller brukes til å varme opp huset ditt.

  • Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall.

  • Husholdningene kaster 553 000 tonn våtorganisk avfall i året (2011).

  • 171 000 tonn av dette kildesorteres (2011).

  • Matavfallet som blir kildesortert, blir til kompost og biogass.

  • Det er mellom 20 og 30 behandlingsanlegg for matavfall i Norge.

  • Av 2 kg mat-og hageavfall blir det omtrent 1 kg kompost.

  • En buss som går på biogass kan kjøre 0,5 km på 2 kg matavfall.

Hvor sendes det

Etter at matavfallet er hentet, blir det kjørt til det lokale behandlingsanlegget. Noe kjøres til Sverige og Danmark. Det er mellom 20 og 30 behandlingsanlegg i Norge. Disse lager kompost eller organisk gjødsel, noen lager også biogass.

Hvordan gjenvinnes det

Ca 1/3 av det som blir samlet inn fra husholdningene blir til biogass (2011). Matavfallet som går til biogassproduksjon blir først forbehandlet/kvernet. Større urenheter og fremmedlegemer (f.eks. plast) blir utskilt og fraktet til forbrenningsanlegg. Biogassanlegget er som en lukket tank. Selve produksjonen tar mellom tre og fire uker. Det dannes metan og karbondioksid (CO2) i prosessen, dette er biogass. Biogass består av ca 50-65% metangass. Biogassen kan brukes til å produsere varme og strøm når den brennes direkte. Dersom biogassen skal bli til drivstoff trenger man ren metangass. Da tas CO2 gassen ut.

Matavfallet som går til kompostering blir først iblandet strø, deretter går det til komposterings-anlegget. Det tar alt fra to til seks måneder før det blir til ferdig kompost, avhengig av hvilken metode som brukes.

Miljøgevinst

Det er mange fordeler ved og kildesortere og gjenvinne matavfallet. Matavfall inneholder blant annet fosfor. Fosfor finnes i jorda og i bergarter, men fosfor er ikke en ubegrenset ressurs. Både planter, dyr og mennesker trenger fosfor. Ved å gjenvinne matavfallet til kompost, gjenvinnes også fosforet. Kompost forbedrer jordkvaliteten i motsetning til fullgjødsel som pumper inn næring til selve plantene. I dag blir komposten mest brukt til private hager og grøntanlegg. Ved å bruke kompost slipper en å hente ut torv, dermed reduseres også CO2 utslipp.

Biogass bruksområder: drivstoff, primært busser, renovasjonsbiler, taxier, vesentlig mindre utslipp, mindre støy. Oslo – ca 40 busser. Det nye biogassanlegget som bygges på Romerike skal kunne gi gass til 200 busser.

  • Ved produksjon av biogass hvor bioresten blir brukt som gjødsel, sparer vi både CO2 utslipp fra produksjon av gjødsel, men også fra drivstoffet som biogassen erstatter. Ved å kompostere sparer vi blant annet CO2 utslipp ved å erstatte uttak av torv.

  • Andre mikronæringsstoffer og organisk materiale, nitrogen, kalium.

Transport

Vanligvis transporteres matavfallet med trailere til nærmeste anlegg. Det meste blir kjørt rett opp til anlegget. I andre tilfeller er det en omlastning/mellomlagring, da går den videre med vogntog.

Hvor mye blir samlet inn

  • 2011:Total mengde våtorganisk avfall: 1 452 000 tonn. Av dette utgjorde våtorganisk avfall fra husholdningene 553 000 tonn.

  • Kompostert: 267 000 tonn.

  • Energiutnyttet: 675 000 tonn.

Fra matavfall til næringsrik kompost

Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) lager kompost av matavfallet de samler inn fra sine abonnenter. Prosessen foregår slik:

Matavfall samles inn i grønne poser. Når posene kommer til ØRAS sitt anlegg på Dal Skog, snittes de opp, og urenheter siktes ut. Så blandes matavfallet med grovkvernet hageavfall slik at det blir litt tørrere. Deretter blandes dette i en crusher (blandemagasin), som igjen fører blandingen inn i komposteringstromler. Her vendes avfallet og tilføres luft. Temperaturen holdes stabil. Slik legges forholdene til rette for at mikroorganismer, bakterier og sopp bryter ned avfallet og omdanner det til kompost.

Det er to typer mikroorganismer som jobber i to faser; en type er aktiv fra 20-40 grader inne i tromlene og den andre typen fra 40-70 grader i ranker utendørs (ettermodningsprosessen).

Hele prosessen tar mellom 8 og 12 dager i tromlene. Anlegget er helautomatisk, og komposten “skrus” ut når den er ferdig.

Komposten legges så til ettermodning i ranker i to til fire måneder. I denne fasen skal temperaturen inne i rankene opp i 70 grader eller mer. Varmen uskadeliggjør smittestoffer og ugress i komposten. Komposten siktes først med grov sikt for å få ut poserester og fremmefragmenter, deretter med en finere sikt for å bli kvitt småbitene med plast og annet smårusk. Til slutt blandes det inn finstruktur av hageavfall og sand til et ferdig produkt.

Fra matavfall til drivstoff

Du visste kanskje at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av bananskallet, kaffegruten og den råtne salaten du kastet i går?

I Oslo sorteres matavfallet i grønne poser, og plastemballasjen i blå. Alle posene legges i samme konteiner. Renovasjonsbiler henter avfallet og frakter det til sorteringsanlegget på Haraldrud. Her sorteres posene optisk, det vil si at en maskin scanner fargen på posen, og skiller de grønne og blå posene fra hverandre.

Før matavfallet kan gå inn i biogassanlegget, må det kvernes. Større fremmedlegemer som for eksempel plast, blir skilt ut. Matavfallet spes ut med vann, og renses for å bli kvitt skadelige bakterier. Selve biogassanleggget er som en lukket tank. Her brytes matavfallet ned i en anaerob nedbrytingsprosess. Det er en biologisk prosess som skjer når bakterier bryter ned organisk materiale i oksygenfrie miljøer. Ulike typer bakterier bryter ned de ulike bestanddelene i matavfallet. Til slutt gjenstår en biogass som består av metan, CO2 og vann. For at gassen skal kunne brukes som drivstoff, må den bestå nesten utelukkende av metan. Derfor tørkes gassen og tømmes for CO2. Når metaninnholdet er på 97-98 prosent kan den brukes av alle typer gassdrevne transportmidler.

Metangass er et effektiv drivstoff. Energigjenvinningsetaten i Oslo har regnet ut at en buss kan kjøre en halv kilometer på 2 kg matavfall! Hvor mange bananskall er det, tror du?

Les også:

Forbrukerne står for 70 prosent av matsvinnet

8 tips til å kaste mindre mat

Del

About Retursamarbeidet LOOP

LOOP er en stiftelse opprettet av returselskapene i 2000. LOOPs formål er å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP fremmer samarbeid som styrker felles, effektiv kommunikasjon i hele miljø-, retur- og gjenvinningsbransjen.