Vill, vakker og utrydningstruet – historien om Kakapo

Kakapo, en vennlig fugleart som sannsynligvis vil komme deg i møte, hvis du skulle være så heldig å møte en. Fotokreditt: Shane McInnes

I tusenvis av år har den eksistert, den mosegrønne papegøyearten Kakapo. Eller uglepapegøye som den også blir kalt. Rett og slett fordi den ligner på en blanding av disse. Nå vandrer den rundt i tolvte time, og lever helt på tampen av sin egen eksistens.

Tilstanden er kritisk for arten. I februar 2012 kjenner man bare til 126 eksistrende individer registrert på New Zealand hvor den opprinnelig hører hjemme. De er så få og unike at alle har fått et eget navn. Den planteetende papegøyen er unik innen for sin art av flere årsaker. På Maori betyr Kakapo natt papegøye, den er et nattdyr, verdens tyngste papegøye med en vekt på 2-4 kg med en lengde på opptil 60 cm og sannsynligvis den eldste nålevende fuglearten. Nålevende endog ihvertfall.

Med sine 60 cm og 2-4 kg er Kakapo verden største ikkeflygende papegøyeart. Det fødes flest han-papegøyer, og hun-papegøyene vil bare ha sex omtrent annet hvert år, så reproduskjonssraten er lav. Fotokreditt: Don Merton

For rundt 82 millioner år siden ble Kakapo sin stamfar isolert fra andre papegøyearter da New Zealand skilte seg fra Gondwana, en av de to superkontinenter som for millioner av år siden var klodens landmasser. I fravær av rovdyr mistet fuglen evnen til å fly og ble et bakkedyr med gode klatrevner og luktesans. Den er i dag den eneste papegøyearten som ikke kan fly.

Utifra Maori sine folkefortellinger eksisterer Kakapo i hele landet før polynesisk innvandring for omtrent 700 år siden. Bevisst rydding av vegetasjon av Maoriene selv, og senere på 1840-tallet da europeiske bosettere ryddet land for å drive med gårdsarbeid, dyrking og kvegdrift, førte til at Kakapoens naturlige leveområder forsvant, og med det forsvant også dens evne til å overleve. Sammen med europeisk kolonisereing kom også innføring av katter, hunder, rotter og andre rovdyr som jaktet på fuglen og dens egg, og sammen førte dette til at arten nesten ble utryddet. Kakapo ble også jaktet på av Maoriene for sitt kjøtt, og sin hud og flotte fjær som ble brukt i luksus kapper. Tørket hoder ble brukt som ørepynt.

På slutten av 1800 tallet begynte arbeidet med å bevare arten, men det var først ved oppføring av Kakapo Recovery Plan i 1989 redningsarbeidet begynte for alvor, og redningsarbeidet pågår endog. Myndighetene i New Zeland har sagt seg villig til å gi tre øyer til bevaring av Kakapo, og de eksistrende individene lever nå på de rovdyrfrie øyene Anchor, Codfish og Little Barrier. Ved to større øyer jobber man nå med store økologiske restaurerings aktiviteter for å skape selvbærende økosystemer og nye leveområder for Kakapo.

Kakapo har på den lange rød lista over verdens mest truede arter status CR, (Critically Endagered – Extremely high risk of extinction in the wild.) Kritsik utrydningstruet art – Ekstrem høy risiko for utrydelse i vill tilstand.

Neste status på listen er EW; Extinct in the wild, Utryddet i vill tilstand.

Kan man klare å redde det vi som mennesker nesten har ødelagt og utryddet? Redningslisten er lang og arten like unik som den er vakker.

“. . . the loss of the kakapo would be of incomparable proportions, as the species has no parallel, no functional or taxonomic equivalent, anywhere else in the world.”

—J. M. Diamond, evolusjonsbiolog og Pulitzer Prize vinner

Følg arbeidet med å redde arten, få oppdateringer eller meld deg som frivillig her ved Kakapo recovery programe

Rød lista over truede arter

Kakapo som er foret opp for å sikre bestanden slippes fri.

Lignende innlegg

Del dette med andre...
Share on Facebook110Share on Google+0Pin on Pinterest0Tweet about this on Twitter0Share on LinkedIn0Email this to someone
Del

About Nini Hæggernes

Grunnlegger av MOJO Magasin og MOJO Konsept. Selvstendig næringsdrivende siden 1993. Miljørådgiver, frilansskribent, kursholder, fotograf og fast grønn spaltist i magasinene "Vi over 60" og "Framtiden i våre hender". Brenner for: Å bidra til en litt bedre verden. Liker å: Jobbe i felt og med relevante prosjekter, gå barbeint, drikke grønn øko-te og glede seg over de små ting.