Vil ikke svare om miljøskadelig olje i norske matvarer

Opprettelsen av oljepalmeplantasjer er en av hovedårsakene til avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeoljen er i tillegg til å være miljøskadelig, også usunn for forbrukerne. Foto: Rainforest action network/Creative Commons

Regnskogfondet og Grønn Hverdag klager inn fem store matvareaktører for brudd på Miljøinformasjonsloven. Årsaken er at aktørene ikke vil svare på organisasjonenes spørreundersøkelse om bruk av miljø- og helseskadelig palmeolje i norske matvarer.

De fem matvareaktørene som nå klages inn er Nestlé, Kims, Maarud, General Mills og Rieber & Søn. Nestlé er en internasjonal aktør som er kjent for sine kaffe- og sjokoladedrikker, frokostblandinger og barnemat. Kims og Maarud forsyner tusenvis av nordmenn med potetgull hver helg, mens General Mills gir nordmenn taco gjennom merket Old El Paso. Rieber & Søn står blant annet bak kjente merkevarer som Toro.

Palmeolje er blitt en lønnsom investering for mange selskaper, siden den er billig å produsere og kan brukes til nærmest alt. Oljepalmeplantasjene etableres i rekordfart og er i dag en av hovedårsakene til avskogingen i Sørøst-Asia. I tillegg ødelegger plantasjene livsgrunnlaget til både orangutangen og urfolk.

– Dette er store aktører som daglig forsyner norske forbrukere. Utvinning av palmeolje er en stor trussel mot regnskogen i Indonesia og Malaysia. I tillegg er palmeolje usunt. Norske matvareprodusenter fører forbrukerne bak lyset når de bruker palmeolje uten å informere om de alvorlige skadevirkningene, sier leder i Regnskogfondet, Lars Løvold.

Regnskogfondet og Grønn Hverdag ønsker derfor å kartlegge forbruket av palmeolje blant matvareaktører som opererer på det norske markedet. Formålet er å sette fokus på palmeolje som miljø- og helseproblem, og på sikt bidra til å redusere bruken.

Mangelfulle svar

For å kartlegge forbruket av palmeolje i Norge sendte Regnskogfondet og Grønn Hverdag et spørreskjema til 19 aktører på det norske markedet. De ulike aktørene ble blant annet spurt om hvilke av produktene de fører som inneholder palmeolje, hvor mye palmeolje de forskjellige produktene inneholder, samt hvilke leverandører de kjøper palmeolje fra.

Spørreskjemaet ble sendt ut i midten av september, og de fem innklagede aktørene har enten unnlatt å svare, eller svart mangelfullt. Regnskogfondet og Grønn Hverdag mener dette er i strid med Miljøinformasjonsloven, og vi ber Klagenemnda for miljøinformasjon vurdere dette nærmere.

– At de innklagede aktørene ikke vil oppgi hvor mye palmeolje produktene deres inneholder eller hvem de kjøper palmeolje fra, gjør det blant annet umulig for oss å etterprøve påstandene om at palmeoljen de kjøper er bærekraftig, fortsetter Løvold.

Forbruket må ned

Samtidig øker forbruket av palmeolje kraftig globalt. Ifølge FNs utviklingsprogram UNDP er importen av palmeolje til Europa mer enn doblet siden 1999. Men for forbrukerne er det altså vanskelig å vite om matvarer de kjøper i butikken inneholder palmeolje, siden det ikke er lovpålagt å oppgi palmeolje i innholdsdeklarasjonen. Alt tyder imidlertid på at merking av palmeolje vil bli et lovkrav i EU og EØS-området innen få år.

– Vi håper at norske aktører kan komme på banen allerede nå, og enten fjerne palmeolje fra sine produkter eller vise til at de bruker en bærekraftig palmeolje. Det globale forbruket av palmeolje må ned for å redusere presset på verdens regnskoger, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

Regnskogfondet og Grønn Hverdag vil i januar 2012 lansere en egen palmeoljeguide basert på resultatene fra spørreundersøkelsen, slik at norske forbrukere enklere kan finne informasjon om bruken av palmeolje i norske matvarer.

Lignende innlegg

Del dette med andre...
Share on Facebook10Share on Google+0Pin on Pinterest0Tweet about this on Twitter0Share on LinkedIn0Email this to someone
Del

About Regnskogfondet

Regnskogfondet støtter konkrete prosjekter i samarbeid med indianere og andre skogfolk for å redde regnskogen i Amazonas, Asia og Afrika. Overvåking og vern av skogområder, rettshjelp til lokalsamfunn og utdanning på urfolks egne premisser er virkemidler som gir resultater. Samtidig jobber de for at regjeringer, Verdensbanken og private selskaper endrer politikk og praksis som bidrar til ødeleggelse av regnskog.