Marint plastsøppel truer havhesten

 

Marint søppel finnes langs kysten i strandsonen, flytende i og under havoverflaten og på sjøbunnen. Foto: Bo Eide

Marint søppel finnes langs kysten i strandsonen, flytende i og under havoverflaten og på sjøbunnen. På verdensbasis er det anslått at 1 million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som en følge av marint søppel. I Norge er det påvist betydelige mengder plastpartikler i magen til sjøfuglen havhest.

Tekst: Bente H. Gundelsby

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har gitt ut rapporten ”Kunnskap om marint søppel i Norge 2010”. Den beskriver de miljøkonsekvenser som er forbundet med marin forsøpling og omfanget av miljøproblemet i norske farvann. Det er påvist store mengder søppel langs norskekysten og på Svalbard. Selv om vi har begrenset kunnskap om den nøyaktige mengden søppel som befinner seg i norske havområder og nøyaktig hvor mye som blir tilført hvert år, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende problem – både i Norge og i verden for øvrig.

Sjøfugl med plast i magen  

Marin forsøpling utgjør en reell trussel mot det marine miljø og kan føre til betydelige skader og lidelser for marint dyreliv. Det er dokumentert at søppelet gjør stor skade på dyrelivet, både under og over havoverflaten. Sjøfugl er en spesielt utsatt dyregruppe; de spiser plastfragmenter som forveksles med mat. I Norge er havhesten en ganske vanlig sjøfugl. Den kalles ofte for albatrossens lillebror, og lever av fisk og fiskeslo. Havhesten flyr ute over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden.

Havhesten er utsatt for marin forsøpling. Ved Lista i Sør-Norge ble det funnet plastpartikler i magene til 98 prosent av fuglene. Foto: Ian.S/Creative Commons

Ved Lista i Sør-Norge ble det i perioden 2004 til 2008 analysert 55 havhester. Av disse hadde 42 prosent mer enn grenseverdien på 0,1 gram plast i magen. Totalt ble det funnet plastpartikler i 98 prosent av fuglene.

I gjennomsnitt inneholdt hver fugl 46 biter plast.

De norske dataene viser dermed det samme som dataene for hele Nordsjøen.

Plast et hovedproblem

Plast representerer kun ti prosent av den årlige genererte avfallsmengden på verdensbasis, men utgjør hovedandelen av den akkumulerte mengden søppel som finnes i havet. Med en anslått levetid på mellom hundre og tusenvis av år er plast et svært bestandig materiale. I tillegg brytes søppel av plast saktere ned i havet enn på land på grunn av redusert UV-stråling og lavere temperatur. Nyere forskning har vist at plast fragmenteres til stadig mindre fragmenter som til slutt vil danne en meget bestandig mikroplast. Mikroplast kan forekomme i høye konsentrasjoner i sjøvannet og blant annet ha negative konsekvenser på organismer som livnærer seg ved å filtrere vannet.

Tid for handling

Rapporten fra KLIF og DN viser at det kan virke som om søppel med tilknytning til fiskeri, inklusive tapte eller etterlatte fiskeredskaper, utgjør en større andel av det marine søppelet i Norge enn i andre land i Europa. Rapporten konkluderer med at det kreves økt oppmerksomhet fra norske myndigheter og økt innsats fra folk flest for å redusere omfanget av marin forsøpling i våre farvann. Statsråd Erik Solheim sa i en uttalelse i forbindelse med lanseringen av rapporten at dette er et svært viktig tiltak for å bekjempe marin forsøpling:

– Informasjon til allmennheten om skadevirkningene av marin forsøpling er viktig. Lokal innsats i form av opprydding og dugnader er til stor hjelp. Lokal innsats er også med på å gi god kunnskap om kildene til marint søppel.

Havhesten kalles ofte for albatrossens lillebror. Den flyr ute over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden. Foto: Creative Commons/Bodvar Eggertson

Kystryddedag

Mange ildsjeler gjør allerede en betydelig innsats og et stort antall privatpersoner bidrar hvert år til å fjerne søppel fra det marine miljø gjennom frivillige ryddeaksjoner. Hold Norge rent (www.holdnorgerent.no) er en nasjonal dugnad mot forsøpling som jobber for at flere frivillige skal bidra i dugnader langs strendene og i nærmiljøet. Hold Norge rent har fått med Norge i det globale initiativet ”International Coastal Cleanup” som går ut på å rydde avfall langs kysten. Avfallet registreres og inngår så i global statistikk som bidrar til å avdekke problemet med marin forsøpling. Den internasjonale kystryddedagen avholdes i årlig og alle kan være med å holde Norge rent. Les mer om Strandryddedagen og meld deg på her.

     Fakta om marint søppel

  • Marint søppel er definert som alt fast materiale fra menneskelig aktivitet som er forlatt eller på annen måte havner i det marine miljø.
  • Marint søppel kan bestå av plast, trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler, papir etc.
  • Det er foreløpig dokumentert plast i fordøyelsen til mer enn 180 dyrearter, inkludert fugler, fisk, skilpadder og marine pattedyr.

På verdensbasis er det anslått at 1 million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr kommer til skade eller blir drept hvert år som en følge av marint søppel. Foto: Bo Eide

Kilder:
  • Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN): ”Kunnskap om marint søppel i Norge 2010
  • Ocean Conservacy: “2011 Report”
Del

About Retursamarbeidet LOOP

LOOP er en stiftelse opprettet av returselskapene i 2000. LOOPs formål er å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP fremmer samarbeid som styrker felles, effektiv kommunikasjon i hele miljø-, retur- og gjenvinningsbransjen.