EU vil redde biene – bli med du også

Det er kjemiske stoffer brukt i landbruket som tar livet av biene. Nå går man inn for forbud mot tre stoffer i gruppen neonikotinoider. Foto: Sxc

Det er kjemiske stoffer brukt i landbruket som tar livet av biene. Nå går man inn for forbud mot tre stoffer i gruppen neonikotinoider. Foto: Sxc

EU-parlamentet vedtok nylig å gå inn for forbud mot bruk av tre insektgifter i hele EU-området, for en periode på to år. Saken går nå videre til EU-kommisjonen. EU-parlamentets vedtak er en ny og viktig delseier i arbeidet for å redde biene og for et mer miljøvennlig landbruk, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge.

Det er tre stoffer i gruppen neonikotinoider – alle ekstremt giftige for bier – som er omfattet av vedtaket.

Halve oljefondet hvert år

EU-parlamentet begrunner vedtaket med de store økonomiske interessene som er knyttet til bienes pollineringstjenester.

Tall fra FN i 2011 viser at bienes bidrag til matproduksjon i verden har en verdi på om lag 1150 milliarder kroner, noe som også understøttes av tall fra Bayer Crop Science. Dette utgjør om lag 10 prosent av verdien av verdens samlede jordbruksproduksjon og tilsvarer i løpet av bare to år verdier tilsvarende nesten hele det norske oljefondet.

Avgjørende for matsikkerhet

– Biene pollinerer mer enn en tredjedel av all mat i verden. De er uerstattelige i vårt økosystem. Verdien av å benytte sprøytemidler kan ikke måles opp mot verken det økonomiske eller økologiske tapet på lengre sikt, sier daglig leder i Oikos- Økologisk Norge, Regine Andersen.

Bier og andre pollinerende insekter er avgjørende for verdens matsikkerhet. Både tambier, villbier og humler forsvinner nå over store deler av verden. Årsakene er antakelig sammensatt, men det er klart at sprøytemidler fra gruppen neonikotinoider må bære en del av ansvaret.

Unødvendig giftbruk

Økologisk landbruk er fullstendig fritt for systemiske insektmidler som neonikotinoider.

Økologiske dyrkingsmetoder viser også at det ikke er nødvendig å bruke slike insektgifter for å produsere mat, heter det i en uttalelse fra Oikos’ britiske søsterorganisasjon, Soil Association, som framholder Italia som eksempel. Der har regjeringen allerede forbudt enkelte neonikotinoider, og dødeligheten blant honningbier har falt med mer enn 50% på tre år, i følge Soil Association.

Norsk forbud fra 2014

Også i Norge er det registrert pollineringsproblemer som blant annet antas å ha i sammenheng med bruk av insektgifter.

Det norske Mattilsynet trakk så sent som i mars i år tilbake godkjenningen av et beisemiddel for raps- og rybsfrø som inneholder neonikotinoidet imidakloprid, nettopp på grunn av risikoen for biene.

Forbudet mot dette middelet, Chinook FS 200, trer i kraft fra 2014. Mattilsynets vedtak i mars ble applaudert av Oikos – Økologisk Norge.

Uakseptabel risiko

Allerede i januar i år konkluderte EFSA – EU sitt Mattilsyn – med at bruken av de tre insektgiftene, som EU-parlamentet nå går inn for å forby i blomstrende vekster som mais, oljeraps og solsikker, representerte en uakseptabel risiko for bier.

Det er stoffene thiamethoxam, clothianidin og imidacloprid som nå vil bli forbudt å bruke på blomstrende vekster i hele EU-området for en periode på to år, dersom EU-kommisjonen følger EU-parlamentets vedtak.

Neonikotinoider er insektmidler som er spesielt designet for å tas opp og fordeles i hele planten. De finnes dermed igjen i pollen og nektar, som er næring for nytteinsekter. Neonikotinoider skader insektenes nervesystem og er ekstremt giftige for bier.

15 av 27 medlemsstater stemte for forbudet. Åtte land stemte mot, deriblant Storbritannia. Saken ligger nå i EU-kommisjonen.

– Nå er det opp til EU-kommisjonen å treffe det endelige vedtaket, avslutter Regine Andersen i Oikos.

Hjelp biene du også!

– Uten insektene vil det bli 40 prosent reduksjon i frukt og bær. Derfor er det så viktig å holde liv i biene, sier den økologiske birøkteren Jan Sigve Særsten til Bergens Tidende. Han er en av landets største økologiske honningprodusenter.

For å unngå at biene sulter i hjel har han i år kjøpt inn økologisk sukker i dyre dommer. Et nytt uår for biene kan true fruktdyrkinga, blant annet i Hardanger.

Den kalde våren gjør at biene ikke har kommet seg ut. De har vært inne hele vinteren og trenger pollen og nektar for å produsere nye bier.

– Hvis kulden fortsetter, blir det for lite norsk honning, sier Odd Gjermundrød, styreleder i Honningsentralen SA. Han forteller at så mange som 15 prosent av biene i bikubene har dødd av sult, i følge NTB.

Situasjonen bekreftes av Trond Gjessing, daglig leder i Norges Birøkterlag. – Det er det samme over hele landet. Vi har fått en senere vår, og flere bikuber har dødd ut i vinter enn det som er vanlig, sier han.

Global biedød

På verdensbasis er også biene truet, blant annet på grunn av bruken av sprøytemidler i landbruket. De tre kjemiske stoffer EU-kommisjonen har foreslått å forby, er stoffer som kan bidra til massedød blant europeiske bier.

De siste årene har Europa vært rammet av omfattende biedød. Mange birøktere mener dette skyldes bruk av de tre neonikotinoidene som brukes til å bekjempe insektskader i bomull, mais, raps og solsikker.

 Dyrk blomster som biene trenger

Du kan også hjelpe biene. Ved å så spesielle blomster som bier, humler og sommerfugler liker, kan du styrke næringsgrunnlaget deres, og bidra til at de trives og blir flere.

Bokhvete, kornblomst, ringblomst, agurkurt, dill, koriander og honningurt er blomsterplanter som disse insektene kan hente nektar fra. Såfrø av disse blomstene kan du for eksempel kjøpe fra det økologiske såfrøfirmaet Solhatt.no.

EU forbyr biegifter – De nye reglene trer i kraft fra 1. desember 2013

Lenker:

Nationen om biedød

Bie- og humleblomster hos Solhatt.no

Lignende innlegg

Del dette med andre...
Share on Facebook112Share on Google+0Pin on Pinterest0Tweet about this on Twitter0Share on LinkedIn0Email this to someone
Del

About Oikos

Oikos – Økologisk Norge er en organisasjon som jobber for et mer økologisk samfunn. Vi har hovedfokus på mat, men jobber også med andre områder som bistand, tekstil, kosmetikk m.m.
Oikos er med i Forum for utvikling og miljø, Initiativ for etiske handel, Grønn Hverdags kompetansenettverk og er miljøfyrtårnsertifisert.