Ta del i kampen mot matavfall!

Rike land kaster opp mot halvparten av all mat som produseres. Globalt kastes en tredjedel av all produsert mat. Matsløseriet bidrar til store klimagassutslipp, jorderosjon, avskoging og mye unødvendig bruk av energi. Vi er nødt til å bli mer matbevisst.

Hvert år kaster norske forbrukere 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist. Dette tilsvarer omtrent 1 kg per uke per person i Norge, bare fra husholdningene.

At nordmenn kaster en fjerdedel av maten de kjøper må vel bety at maten er for billig i Norge? Foto: Creative Commons

Vårt matavfall er også en moralsk skandale En gjennomsnittsnordmann kaster nok mat til å fø en underernært som lever under sult. Utsagnet, «Spis maten din, der er barn som sulter i Afrika!» er mer reel enn noensinne grunnet vår matsløsing. Ifølge FN`s matvareprogram produserer vi mer enn nok mat til å fø hele verden. Men realiteter som overforbruk og matavfall i rike land bidrar til skjevfordeling og at nær en milliard mennesker lever med sult og underernæring.

Undersøkelser gjort av ForMat, næringslivets satsning for å redusere matavfall, viser at ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker er det vi kaster mest av, både hos produsent, i butikk og husholdningene. Den viktigste årsaken til at mat kastes er at matvaren er gått ut på dato. 60 % av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsaken, mens 90% av matavfall som kastes fra butikk er grunnet datomerking eller såkalte «skjønnhetsfeil».

En viktig årsak til all denne kastingen er for dårlig planlegging. Vi kjøper mer enn vi klarer å spise. Å gjøre noen gamle ubevisste vaner til nye bevisste vaner vil ikke bare minke matavfallet betraktelig, men kan også spare deg for tusenvis av kroner i året. Og ikke minst mye tid og arbeid.

Løsningen på å redusere matavfallet, de miljømessige konsekvensene og moralske sidene det medfører er enkel. Kast mindre og spis opp maten.

Nyttige tips til mindre matavfall:

1. Sett av en fast handledag i uken til all matinnkjøp

Dette er en vane som er lett å innføre. Man vil da i snitt kjøpe mindre og vil spare mye penger og tid på å ha en fast handledag i uken.

2. Skriv handleliste og sett opp en ukesmeny

Når du går tom for noe skriv det på listen. Planlegg handleturen og sjekk hva du har før du går og handler, da kjøper du ikke varer du allerede har. Sett opp en ukesmeny.

3. Sørg for at du ikke er sulten når du går og handler

Impulskjøp skjer ofte når vi er sulten og vi har en tendens til å kjøpe mer en vi faktisk klarer å spise. Magen blir mett før øynene.

4. Sjekk skapene på kjøkkenet med jevne mellomrom

Gjør det til en fast vane å se igjennom det du har i skap, frys og kjøleskap med jevne mellomrom. Bruk opp det du har før det blir dårlig og før du handler nytt.

5. Ha en dag eller to i uken til restemat

Mye kan brukes til å blande sammen egenkomponerte retter som omeletter, supper, salater eller pytt i panne. Synes du det er vanskelig å finne på noe med matrestene, slå opp på nett eller i en kokebok og søk på det du har av rester for å få ideer. Et googlesøk med de matrestene man har, vil vanligvis gi deg noen oppskrifter.

6. Tips til bruk av matrester

Mye mat kan fryses ned før det blir dårlig, og brukes senere når du får bruk for det. Frukt og grønnsaker kan brukes til å lage sunne smoothies eller supper. Melkeprodukter kan fryses, men fløte kan ikke piskes til krem etter frysing. Av brød kan du lage krutonger til salat, eller gi det til fuglene.

7. Lag mer middag enn du trenger og frys ned i porsjoner

Bruker du alle råvarene med en gang slipper du å kaste mat som blir dårlig. Lag mer middag enn du trenger. Dette gir deg egen ferdigmat som kan fryses ned i porsjoner og lett tas ut i god tid før oppvarming. Du sparer energibruk, penger, tid og får brukt opp all maten.

8. Gjenbruk av frukt og grønt til ytre velvære og rengjøring

Frukt og grønnsaker inneholder mye nærinsgstoffer som huden kan dra nytte av. Hvis det begynner å bli for dårlig til menneskeføde kan det allikevel komme til nytte som hår- eller ansiktsmasker.  Å gni et jordbær over tennene skal gi hvitere tenner. Fete frukter som banan og avokado skal være gode hårkurere mot tørt hår. Sure frukter skal være god mot uren hud eller kan brukes i rengjøringsprodukter.

Egg er et godt eksempel på matvare som har holdbarhet langt over «Best før» dato. Dette kan lett sjekkes med flytetesten. Legg egget i vann, flyter det er det dårlig. Foto: Wikimedia Commons

9. «Best før» dato betyr ikke at varen er dårlig etter denne datoen

Matindustrien sikrer seg med datomerking som en garanti for at maten ihvertfall skal være bra til denne datoen, men mye har en holdbarhet over denne datoen. Uåpnet mat har også ofte mye lengre holdbarhet en dato tilsier. Smak og lukt på maten før du kaster. Ferskvarer som kjøttprodukter merket med «Siste forbruksdag» bør overholdes da maten kan bli helsefarlig over denne datoen. Frys ned kjøtt, fisk og kyllingprodukter før de blir dårlig. Egg er et godt eksempel på vare med «Best før» dato. Grunnet EU regler om maksimum 28 dagers holdbarhet fra verpedato, kaster norske dagligvarebutikker 850 tonn egg årlig som er fullt spiselig. Egg har holdbarhet opptil flere måneder etter «best før» dato. Du kan sjekke om egg er dårlig ved å ta flytetesten. Fyll en skål med vann. Flyter eggene er de dårlig, flyter de bare halveis er de normalt fortsatt spiselig, synker de som vanlig er de helt i orden.

10. Kompostere eget matavfall

Noe matavfall vil det alltid bli uansett hvor flinke vi er til å kaste lite mat. Komposter matavfallet ditt i egne kompostbeholdere for hage, terrasse eller kjøkkenbenk, og få din egen næringsrike kompostjord. Eller lag din egen kompost.

I enkelte kommuner tillater de montering av matkvern i kjøkkenvasken. Sjekk din kommune om det er lov der du bor. Noen kommuner arranger også kompostkurs for matavfall.

11. Dyrk noe av din egen mat

Å produsere din egen kortreist og sprøytefri mat gir deg et nærere og sunnere forhold til maten du spiser. Urter til krydder og te er et godt eksempel på noe alle kan dyrke selv. Man trenger ikke hage for å dyrke selv, mye kan gro i potter og kar.

12. Ha orden på sakene

Hold orden i skap, kjøleskap og frys. Legg nyeste varer bakerst. Ha system i matvarene. La tilhørende varer stå sammen, foreksempel bakevarer på en hylle, da har du lettere oversikt over hva du har. Sett eventuelt av plass i kjøleskap til varer som må brukes innen få dager.

Flere tips om holdbarhet på mat

Tenk stort og globalt, handle lokalt og kast mindre!

Lignende innlegg

Del dette med andre...
Share on Facebook26Share on Google+0Pin on Pinterest0Tweet about this on Twitter0Share on LinkedIn0Email this to someone
Del

About Nini Hæggernes

Grunnlegger av MOJO Magasin og MOJO Konsept. Selvstendig næringsdrivende siden 1993. Arbeider med miljøkommunikasjon som miljørådgiver, frilansskribent og grønn spaltist, blant annet for magasinene «Vi over 60» og «Framtiden i våre hender».
Brenner for: Ta vare på vårt livsgrunnlag og bidra til en litt bedre verden.
Liker å: Jobbe i felt og med relevante prosjekter, gå barbeint, drikke grønn øko-te og glede seg over de små ting.