Søppel finnes ikke, det er bare ressurser på avveie

Scott Hamlin grunnla Looptworks som lager laptopvesker av neoprenrester fra våtdraktproduksjon. Foto: produsenten

Avfall er et av våre største miljøproblemer. Selv om stadig større andel av søppelet kildesorteres og resirkuleres, er både avfall og avfallshåndtering komplekse miljøproblemer. Men ikke alle ser på søppel som et problem, stadig flere gründere ser på det som rimelige råvarer og utgangspunkt for kreativ oppsirkulering.

Resirkulerer vi, eller er det mest nedsirkulering?

Når noe resirkuleres, forstår vi det sånn at det går inn i kretsløpet igjen. Aluminiumsbokser som pantes blir til nye aluminiumsbokser, dette er resirkulering: produktet har evig liv. Det var dette Odd Børretzen filosoferte om i reklamefilmen for pant som ble brukt over flere sesonger; – han var litt misunnelig på det som skulle pantes, for de kunne leve for evig. Men i motsetning til aluminiumsbokser, kan panteflasken derimot bare få livet sitt forlenget gjennom panteordningene evig liv får den nok ikke. Innsamlede plastflasker blir nemlig ikke resirkulert, de blir nedsirkulert.

Nedsirkulering skjer når et produkt blir videreprosessert til et materiale som er av lavere kvalitet enn utgangspunktet. Plastemballasjen som samles inn i Norge blir til sendt til Tyskland og omgjort til plastgranulat. Plastgranulat smeltes om til en lang rekke plastbaserte produkter, for eksempel ny plastemballasje, fleece, kontormøbler, hagemøbler og mye mer. Mesteparten av de norske panteflaskene blir til emballasjefolie eller forpakningsbånd. I tillegg er slike nedsirkuleringsprosesser ofte svært energikrevende og ofte blir granulatet tilsatt nye kjemikalier for å få de egenskapene som trengs i det nye produktet.

Stormberg selger friluftsplagg i fleece som er laget av resirkulerte flasker. Foto: Stormberg

Fleecejakke av tomflasker

Fleece er et av materialene som kan lages av nedsirkulert plastemballasje; omtrent 50 litersflasker gir nok granulat til å produsere et fleeceplagg. For hvert plagg laget i dette materiellet spares de naturressursene som ellers ville trengtes for å lage dette plagget, samtidig holder man avfall unna søppelfyllingene. Selv om dette ”bare” er nedsirkulering er altså miljøfordelene store.

Oppsirkulering: fra søppel til kvalitetsprodukt

Oppsirkulering, derimot, betyr å ta et materiale som i utgangspunktet ikke har noen verdi, og forvandle det til noe verdifullt uten å gå veien om omsmelting eller andre prosesser som forringer materialet. Oppsirkulering er å lage et kvalitetsprodukt av søppel.

Kreative gründere ser seg om etter produksjonsprosesser som har overskuddsmateriale, eller avfall som har potensiale til å bli noe helt nytt. Med utgangspunkt i dette designer de produkter laget av materialet som ellers hadde gått direkte i avfallet.

TerraCycle, en oppsirkuleringspionér

Amerikaneren Tom Szaky leder TerraCycle, en av verdens ledende bedrifter innen stor-skala oppsirkulering, og et ikon blandt miljøinteresserte gründere. Fra starten i 2001 har TerraCycle brukt avfall som sin eneste råvare. “Søppel finnes ikke”, hevder Szaky i ekte Espen Askeladd-ånd. “Søppel har historisk sett hatt en negativ verdi – vi betaler andre for å fjerne det” fortsetter han, og og konkluderer med at “Vi er øko-kapitalister, TerraCycle har snudd denne vedtatte sannheten opp-ned, vi har funnet ut hvordan søppel kan bli verdifulle råvarer”.

(Artikkel fortsetter under video)

TerraCycle har så langt engasjert over 20 millioner personer i søppelinnsamling for dem, de har samlet inn over 4 milliarder enheter, produserer 260 forskjellige produkter, og har generert over 3 milliarder dollar til veldedighet, alt mens bedriften går med overskudd og stadig ekspanderer. Hemmeligheten ligger i at de har en forretningsmodell hvor råvarene er tilnærmet gratis. TerraCycle oppsirkulerer for eksempel godteposer til laptopvesker . De har tilogmed laget en søppeldokumentar-serie, “Garbage Moguls”  som forteller historien om hvordan de gjør “trash til cash”.

Enorme miljøfordeler ved nedsirkulering, resirkulering og oppsirkulering

Både resirkulering og nedsirkulering kan løse mange avfallsproblemer for bedrifter. Da KLM introduserte nye uniformer i 2010 måtte alle de gamle uniformene kasseres, planen var å sende dem til avfallsforbrenning. Men KLM kontaktet designere og tekstilprosesseringsindustri i Nederland, og de foreslo å bruke materialene på nytt, og lagde istedet en veskekolleksjon av de gamle uniformene. Ved å nedsirkulere 90 000 kg uniformstekstiler har prosjektet spart minst 500 millioner liter vann, 4600 tonn CO2 og 1 million kubikkmeter naturgass som ellers ville blitt brukt om man hadde brukt nye tekstiler.

(Artikkel fortsetter under bilde. Foto KLM)

I løpet av et år skapes det omtrent 3 milliarder tonn avfall i Europa. Målsetningen bør være å oppsirkulere, resirkulere og nedsirkulere så mye som mulig. Søppel finnes jo nemlig ikke, det er jo bare ressurser på avveie.

Kreative oppsirkuleringsideerDet skorter ikke på kreativiteten til oppsirkuleringsgründere; De skotske gulvspesialistene McKay Flooring lager parkett av brukte whiskeytønner. Staben ombord på Eurostar, høyhastighetstoget mellom London og Paris/Brussel, har vesker sydd av utgåtte uniformer og togsetetrekk. Looptworks lager laptopvesker av neoprenrester fra våtdraktproduksjon. Etter lang og tro tjeneste tar designerne Elvis&Kresse brukte brannslanger og gjør dem om til vesker, belter og iphoneholdere , og halvparten av fortjenesten går tilbake til det britiske brannvesenets veldedighetsorganisasjon. Kunstneren Carolina Fountura Alzaga lager rocka lysekroner av sykkelkjeder og andre sykkeldeler. På en ås i California har man bygd luksusleiligheterav et Boeing 747 fly, og i New York lager man vinglass av knuste bilruter. Vannverket i San Francisco samler inn brukt matolje fra byens restauranter og gjør det om til biodiesel . Innsamlingen av matolje koster ingenting for restaurantene som er med på programmet. Vannverket sparer store summer som ellers ville gått til oppstaking av tette avløp, og biodieselen blir drivstoff for kommunale biler. Etter Glastonbury-festivalen samler WithInTent inn gjenliggende telt og syr dem om til nytt regntøy. Det går tilogmed an å lage fargerike støvletter av plastposer!

Del

About Helene Gallis

Helene Gallis er frilans skribent for MOJO Magasin og skriver om temaer relatert til miljø, bærekraftige forbruk og levedyktige lokalsamfunn. Hun har arbeidserfaring fra internasjonale miljøorganisasjoner så som Worldwatch Institute, FNs miljøprogram (UNEP) og FNs utviklingsprogram (UNPD). I tillegg er hun involvert i mange grasrotinitiativ både i Norge og internasjonalt. Hun har mastergradsstudier i Bærekraftig Utvikling fra Spania og kommunikasjonsstudier på Bachelorgrad-nivå sammensatt av studier i Norge, Mexico, Australia og Ecuador. Artiklene hennes fokuserer ofte på det positive ved å gjøre miljøorienterte livsstilsvalg; det skal ikke handle om å lide eller gi fra seg alt du eier men heller om å se verdien i å gjøre ting annerledes. Hun forsøker å engasjere MOJO sine lesere til å ta slike valg ved å gi dem en blanding av informasjon og inspirasjon som er lett å relatere til en travel norsk hverdag. http://www.twitter.com/helenegallis