Fordelsprogram for kollektivpassasjerer

Foto: Rune Fossum nsb

Alle de større norske byene sliter med at det rett og slett er for mye biltrafikk. Luftforurensing, trafikk-kork og mangel på parkeringsplasser er bare noen av de bil-relaterte utfordringene de står over for. Samtidig er løsningen på disse problemene klar; byene må ha et godt utviklet kollektivtilbud for å ha et alternativ til biltrafikk. Kanskje kunne et fordelsprogram for kollektivpassasjerer friste enda fler til å la bilen stå?

SAS er ett av mange flyselskap som belønner de som flyr, og forurenser, mest.

Fra «frequent flyer» til «frequent busser»

Innen den enormt forurensende frytrafikkindustrien har fordelsprogram eksistert i flere tiår. Jo mere du flyr, jo flere fordeler får du, alt fra gratis flyreiser til ekstra gode tilbud på hotellrom og leiebiler. Innen andre bransjer er slike fordeler også ganske vanlig, for eksempel blant hotell og banker. Tanken bak er klar, fordelsprogram gjør kunden mer lojal til ett produkt eller en service, og knytter positive bånd mellom bedrift og kunde. Kan et fordelsprogram for passasjerer på kollektivtransport oppnå det samme?

Alle som velger offentlig transport gjør en viktig innsats for miljøet i byene, men enda fler burde velge kollektivt. Så hvordan overtaler vi flere bilbrukere til å ta bussen? Her er et forslag. Se for deg et system der hver kilometer du reiser med offentlig transport, registreres på det digitale billettkortet ditt. Reiser du utenom rushtiden får du ekstra poeng, kanskje 3 ganger så mye som i rushtiden. Jo mer du bruker buss, trikk, tog (og kanskje forskjellige bysykkelprogrammer også kan inkluderes?), jo flere poeng får du.

Et viktig argument for et slikt prosjekt ville være at det bruker «gulroten» og ikke «pisken» for å få flere til å velge kollektivt. Alternativet som de fleste byer bruker så langt er hovedsaklig økonomisk straffing av bilister; økte bompenger og køprising. En kombinasjon av pisk og gulrot kunne bety at deler av bompenger og køprising kunne øremerkes til å finansiere et slikt fordelsprogram.

Kollektivlotteri, eller andre fristelser?

Et pilotprosjekt er allerede gjennomført i Bangalore i India. Et tilsvarende prosjekt skal snart rulles ut i stor skala i Singapore. Begge disse byene legger opp til at de oppsparte poengene brukes til å delta i et lotteri driftet av kollektivselskapet som frister med milliongevinster trukket blant kollektivbrukerne. Jo flere kilometer du har reist med kollektivtransport, jo flere «lodd» har du til lotteriet.

Engelske utviklere av et tilsvarende prosjekt, iLoyal, foreslår at belønningen skal gjøres på grunnlag av hvor mye CO2 utslipp man unngår ved å bruke kollektivtransport som erstatning for bilbruk, som igjen kan veksles i REC sertifikater (Renewable Energy Certificates). REC’ene kan så selges på det internasjonale utslippsrettighetsmarkedet, belønningen gir derfor indirekte cash tilbakebetalinger.

Andre goder som kollektivbrukerne kunne tjent opp til, kunne være alt fra rabatterte billetter til kultur- og sportsarrangementer, kortreiste reiseopplevelser eller skattefradrag. Om «premien» for å reise offentlig var fristende nok, ville vi se redusert bilbruk, luftforurensing og parkeringsproblemer. Med ekstra poeng utenom rushtid ville passasjertrafikken pres noe. En vinn-vinn-vinn situasjon for både passasjerer, transporttilbyder og miljøet.

Suksessfaktoren ligger i den praktiske tilretteleggingen, som ville skje i samarbeid med samferdselsetater og transporttilbydere. Det å ha et fordelsprogram ville rett og slett være en del av prekvalifiseringsprosessen under anbudsrunder. Men aller viktigst er den foreslåtte premieringen. Den kan ikke være for dyr, den må ha en tydelig miljøprofil, samtidig som premieringssystemet altså må være fristende nok til å overtale bilbrukere til å bruke kollektivtilbudet. Hva foreslår du?

Lignende innlegg

Del dette med andre...
Share on Facebook0Share on Google+0Pin on Pinterest0Tweet about this on Twitter0Share on LinkedIn1Email this to someone
Del

About Helene Gallis

Helene Gallis er frilans skribent for MOJO Magasin og skriver om temaer relatert til miljø, bærekraftige forbruk og levedyktige lokalsamfunn. Hun har arbeidserfaring fra internasjonale miljøorganisasjoner så som Worldwatch Institute, FNs miljøprogram (UNEP) og FNs utviklingsprogram (UNPD). I tillegg er hun involvert i mange grasrotinitiativ både i Norge og internasjonalt. Hun har mastergradsstudier i Bærekraftig Utvikling fra Spania og kommunikasjonsstudier på Bachelorgrad-nivå sammensatt av studier i Norge, Mexico, Australia og Ecuador. Artiklene hennes fokuserer ofte på det positive ved å gjøre miljøorienterte livsstilsvalg; det skal ikke handle om å lide eller gi fra seg alt du eier men heller om å se verdien i å gjøre ting annerledes. Hun forsøker å engasjere MOJO sine lesere til å ta slike valg ved å gi dem en blanding av informasjon og inspirasjon som er lett å relatere til en travel norsk hverdag.
http://www.twitter.com/helenegallis